27. mars kom stortingsproposisjonen om endringer i åndsverkloven, som blant annet forteller hvordan EØS sitt mye omtalte DSM-direktiv skal innføres i Norge. Disse bestemmelsene er viktige for forfattere og resten av kunstfeltet, av flere grunner.
Forslaget sier blant annet noe om hvilken rett teknologiselskaper og andre har til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale til forskning, undervisning og andre formål som for eksempel KI-trening. Dette er regulert i artikkel 3 og 4 i DSM-direktivet. Også retten til rimelig vederlag og reservasjon mot utnyttelse av verk er viktige tema.
Alle med «lovlig tilgang» kan høste data
Det er foreslått tre nye bestemmelser som skal implementere dette i norsk lov (se nederst i artikkelen for den faktiske lovteksten i § 50 d-f.) Kort sagt slår disse fast at alle som har tilgang til verk «forutsatt at verkene og de vernede arbeidene er lovlig tilgjengelige, og at rettighetshaver ikke har lagt ned forbud mot bruken», kan bruke dem til tekst- og datautvinning (som for eksempel trening av KI).
Pliktavlevert materiale (som bøkene i Nasjonalbibliotekets arkiver) er ikke omfattet av den generelle retten, og her kreves det dermed en særskilt avtale hvis det ikke er snakk om å bruke bøkene til rene forskningsformål. Men verdt å merke seg: Ligger innholdet fritt tilgjengelig på internett, gjelder det som lovlig tilgang.
Rett til å reservere seg, men hvordan?
Det skal også være en reservasjonsrett, slår forslaget fast, men rettighetshavere «kan ikke motsette seg at verk eller arbeider brukes i tekst- og datautvinningsprosesser med henblikk på vitenskapelig forskning».
Mange har i høringen argumentert for at dette snur gjeldende praksis på hodet – det burde heller være en mekanisme som krevde at de som vil bruke et verk til datautvinning, innhentet tillatelse fra opphaver. Hvordan reservasjonsretten faktisk skal praktiseres, sier ikke forslaget noe endelig om.Det legges heller ikke opp til å lovfeste selve metoden for å reservere seg. For skraping av åpent innhold på nett nevner departementet robots.txt, som er en liten protokoll som kan legges på et nettsted for å angi hva som kan skrapes og ikke. Dette er imidlertid nokså teknisk krevende å implementere, og er heller ikke noen faktisk sperre – bare en oppfordring til roboter som besøker nettstedet. For annet innhold er det heller ingen allmenn måte å reservere seg, og her legges derfor mye av ansvaret over på opphaversiden for å finne egne løsninger.
Rett til rimelig vederlag
Forfatternes rett til et rimelig vederlag for å overdra eller lisensiere verk ligger allerede i norsk lov, men det spesifiseres nå at det skal være «passende og forholdsmessig». Og hvis noen som har kjøpt rettighetene til dine verk får uforholdsmessig større inntekter enn det som var forventet i utgangspunktet, kan du etter visse vilkår ha rett på en forhøyet andel.
Rett til å vite hvordan rettighetene forvaltes
Åndsverksloven får en ny paragraf som sier at du har rett til god informasjon om hvordan rettighetene til boka di brukes, og hvor mye du skal ha igjen for det. Minst en gang i året skal du ha «oppdaterte, relevante og uttømmende opplysninger om hvordan verket er brukt, omfanget av bruken, erververens inntekter fra bruken og skyldig vederlag.»
Større ansvar for sosiale medier
Loven gjør det nå klart at plattformer som YouTube og Facebook har et ansvar når brukere laster opp opphavsrettslig beskyttet innhold, det såkalte «plattformansvaret». Hovedregelen er at det er deres ansvar å innhente tillatelse eller lisens, uavhengig av hvem som laster det opp. Plattformene kan likevel gå fri fra ansvar hvis de har «gjort sitt beste for å innhente tillatelse og hindre ulovlig bruk» og ditt innhold likevel havner på sidene deres.
DnF jobber videre med å gå gjennom stortingsproposisjonen, som er på 378 sider og dermed på størrelse med en middels norsk påskekrim. Den kan leses i sin helhet her. Det er ikke klart når den skal opp til behandling i Stortinget.
—
Dette er forslagene til tekst i de viktige bestemmelsene om datautvinning og eksemplarfremstilling.
§ 50 d Definisjon av tekst- og datautvinning
Med tekst- og datautvinning menes i §§ 50 e og 50 f enhver automatisert analytisk metode som brukes for å analysere tekst og data i digital form for å fremskaffe informasjon.
§ 50 e Eksemplarfremstilling til tekst- og datautvinningsformål
Den som har tilgang til et lovlig tilgjengelig verk, kan fremstille eksemplar av verket for tekst og datautvinningsformål. Eksemplaret kan oppbevares så lenge det er nødvendig for å oppnå formålet. Eksemplaret kan ikke brukes til andre formål enn tekst- og datautvinning. Første ledd gjelder ikke hvis opphaveren på hensiktsmessig måte har forbeholdt seg retten til slik bruk av verket.
§ 50 f Tekst- og datautvinning til forskningsformål
Forskningsinstitusjoner og kulturarvinstitusjoner som har lovlig tilgang til et verk, kan fremstille og oppbevare eksemplar av verket for tekst- og datautvinning til forskningsformål. Dette gjelder likevel ikke for datamaskinprogrammer. Eksemplaret kan ikke brukes til andre formål enn tekst- og datautvinning til forskningsformål, og det skal oppbevares på en sikker måte. Første ledd er ikke til hinder for at opphaveren kan iverksette forholdsmessige tiltak for å sikre integritet og sikkerhet i nettverk og databaser som inneholder verk. Det kan ikke avtales innskrenkninger i retten til bruk av verk etter første ledd.