Aktuelt

Jubileumsstipend til Førsund, Thelle, Lillebø og Persen

Under Bokdagen på Latter i Oslo ble Liv Gulbrandsen tildelt hederprisen Gullegget, Groruddalen litteraturfestival ble Årets markeds- eller formidlingstiltak, Sagene Bokhandel ble Årets bokhandel, Espen…

img_20190606_1915501
  • Under Bokdagen på Latter i Oslo ble Liv Gulbrandsen tildelt hederprisen Gullegget, Groruddalen litteraturfestival ble Årets markeds- eller formidlingstiltak, Sagene Bokhandel ble Årets bokhandel, Espen Holtestaul (No Comprendo Press) ble Årets redaktør.

I forbindelse med Forfatterforeningens jubileum har Forleggerforeningen gitt fire stipender à 25.000 til forfattere som de siste årene er blitt medlemmer av DnF.

Disse fire stipendene ble offentliggjort på Bokdagen 6.juni.

Joachim Førsund (f. 1971) debuterte med romanen Jeg kunne gått hjem i blinde i 2009, og i 2016 kom Ildverket. Begge romanene viser en forfatter med evne til å fortelle og å gestalte interessante karakterer. En fellesnevner for romanene er at de beskriver oppvekstsvilkår i hjem preget av dysfunksjonalitet og problemer, men også det hverdagslige ved å være en alminnelig ungdom som erfarer normalt omsorgsfulle voksne. Typetegningene i debuten er levende og troverdige og handler om såkalt «vanlige folk», og dette blir understreket av den breiale østnorsken og den stutte måten å uttrykke seg på som kanskje ofte fins blant menn. Det er særlig avstanden mellom folk som lever tett på hverandre Førsund her er god til å fremstille.

     Ildverket handler om Sandra som er fjorten år når moren hennes begår selvmord. Hun blir alene igjen med sin stefar, som er handikappet og sitter i rullestol. Etterhvert må Sandra i fosterhjem. Vi følger Sandra fra beskjeden om morens død til hun har bodd hos fosterforeldrene sine i over et halvt år. Det er en tid full av spenning over den nye tilværelsen, men også savn, ikke bare etter moren sin, men også etter stefaren som hun er inderlig glad i, og som hun også kjenner en sterk samvittighet overfor. Sandra er splittet mellom det livet hun hadde før, der hun allerede som barn hadde store omsorgsoppgaver overfor stefaren sin, og livet hun har nå, der hun endelig får være barn og ungdom igjen. Gradvis kommer hun til en forsoning med at livet fortsetter og at det er hos sine fosterforeldre hun nå skal være.

    Førsund skriver usentimentalt og med nerve om en ung jentes sorgopplevelse. Den knappe, kontante språklige stilen er virkningsfull i forhold til den sterke historien som fortelles. Førsund greier det kunststykket å få en tvers gjennom sympatisk karakter, som Sandra er, til å bli interessant litterært sett, og han viser stor innsikt i menneskesinnet når han beskriver hvordan Sandra finner kraft til å leve videre. Vi gratulerer Joachim Førsund med Forleggerforeningens Jubileumsstipend!

 

Ellen Mari Thelle (f. 1977) debuterte i 2009 med romanen En del av historien og har siden fulgt opp med ytterligere fire utgivelser, to romaner, en samling fortellinger og en såkalt «boksingel», alle på Flamme forlag. 

     I 2018 ga Thelle ut sin fjerde bok, romanen Bernhard banker på, som har blitt et markant gjennombrudd for forfatteren, og som hun nylig også mottok Ungdommens Kritikerpris for. Dette er en stillferdig roman om kjærlighet mellom to eldre mennesker. Romanens første del utgjøres av hovedpersonen Agnes’ oppdiktede historie om naboen Bernard, som hun er avstandsforelsket i. Den blir som en roman inne i romanen.  I Agnes sitt hode får vi følge Bernhard på en reise til Lisboa, men Bernhard drar aldri til Lisboa. Alt foregår i den pensjonerte bibliotekaren Agnes sitt hode. Romanen til Thelle handler mye om hvordan vi mennesker nærmer oss hverandre og viser hvordan kjærligheten som forestilling kan være like betydningsfull som det som skjer i det virkelige møtet, spesielt når to einstøinger som Agnes og Bernhard møtes – som for øvrig begge er pensjonerte bibliotekarer og lidenskapelige bokelskere. Det løper en stille lengsel gjennom hele denne vesle boka. Bernhard banker på inneholder ikke mye tekst, men historiene tar stor plass. Komposisjonen er stram og enkel, og det samme er språket, noe som bidrar til en opplevelse av at det hverdagslige også kan være magisk. Vi gratulerer Ellen Mari Thelle med Forleggerforeningens Jubileumsstipend!

 

Sandra Lillebø (f. 1978) har gitt ut de to diktsamlingene Navnet på den ensomme er frigitt (2011) og Alt skal skinne og blø (2016). Lillebøs dikt blir ofte utsagt fra en utsatt, sårbar posisjon, samtidig som de er utført med en språklig lekenhet, der særlig forvandlingene spiller en stor rolle: dikterjeget i Lillebøs seneste bok opptrer både som hund og rev i en egenskapt mytologisk verden. Hun skriver mye om forholdet mellom foreldre og barn, fra begges ståsted, og med en klar politisk bevissthet, som har sitt utgangspunkt i konkrete livsvilkår, som det å være noens datter, noens mor, noens kjæreste, eller i det å være en kropp i et samfunn der kapitalen rår:

 

marx skriver at undertrykkelsen begynner

når tanken forlater kroppen

så enten

er hun bare undertrykt

så lenge hun ikke vet det selv

eller hun er det

fordi hun velger det

hun er uansett idiot

 

Lillebøs dikt er filosofiske, samfunnskritiske og sanselige, og de viser at poesien og forestillingsevnen kan gjøre oss bedre rustet til å overleve. Vi gratulerer Sandra Lillebø med Forleggerforeningens Jubileumsstipend!

Synnøve Persen (f. 1950) har siden 1981 utgitt fem diktsamlinger på nordsamisk, senest Ruoná rieggá vuol váccasit / Under grønn ring vandre i 2017, med paralleltekst på nordsamisk og norsk. Diktene spenner opp et stort lerret med et globalt perspektiv, men går også tett og nært på mennesket og naturen, og mennesket i naturen, med stor rytmisk sans, som også blir godt ivaretatt i den norske utgaven av diktene, gjendiktet av Erling Kittelsen.   Persens poesi beskriver brytningene mellom et samisk og et kristent verdensbilde. Poesien hennes blir et åsted for denne kampen. Et sted heter det: «forvillede gjenferd vandrer/i paradisets hager/spør seg hvem de er». Også i andre linjer opptrer kristne forestillinger om Paradiset i kombinasjon med dem som er knyttet til samisk fangst- og jegerkultur. Dikterjeget rommer et vi, et samfunn og en verden der omsorgen for jordas tilstand kommer tydelig til uttrykk. En formulering som «mitt navn er/tusen år» (s. 42, I grønn ring vandre) forteller om en annen bevissthetsform enn den vi kjenner fra kulturer der menneskene har fjernet seg fra naturen. Persens dikt nærer seg av joiken som tradisjon og forestillingene om det visjonære mennesket. Persen er også billedkunstner, og har vært en sentral del av det samiske kulturlivet helt siden 1970-tallet. Vi gratulerer Synnøve Persen med Forleggerforeningens jubileumsstipend!