Kunstnerisk oppvåkning etter plagiat

Etter et plagiat da han var femten, måtte nytt DnF-medlem Petter Brevik (31) ta norsktentamen på nytt. Da skrev han et kåseri som fikk læreren til å anbefale ham å bli forfatter.

Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg vet egentlig ikke med sikkerhet. Jeg ville skrive bøker og jeg ville bli gitt ut. Så tror jeg ikke nødvendigvis det er samme grunner til at man begynner, som til at man fortsetter.

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

Jeg begynte å skrive som en forfatter (i eget hode) da jeg var femten år. Jeg jukset på en norsktentamen ved å plagiere fra internett. Vi hadde sett en modernisering av Den unge Werthers lidelser, der det blant annet var en naken dame som skled på en presenning, tildekket av skum og derfor også var nokså glatt, tror jeg. Når jeg på kvelden skulle skrive en stil om dette, hadde jeg lite lyst til å gjøre det, så jeg plagierte fra noe jeg fant på nettet. Etter at jeg ble tatt måtte jeg ta eksamen på nytt, denne gangen med en vakt som overvar at det faktisk var jeg som skrev teksten. Jeg skrev et kåseri som jeg ikke egentlig tenkte var veldig bra, men som i hvert fall var mitt eget. Norsklæreren min leste det og kalte meg inn til en samtale, og jeg trodde (nok en gang) at jeg skulle bli tatt for plagiat, enda jeg denne gangen definitivt ikke hadde jukset. Istedenfor sa hun at jeg burde bli forfatter.

Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Jeg husker at jeg leste Imot naturen av Tomas Espedal da jeg var seksten. Den hadde stor betydning da. Også Gjennom natten av Stig Sæterbakken. Styrtet engel av P. O. Enquist. Proust, Joyce, Faulkner da jeg studerte litteraturvitenskap. Men nå, i dag, og for det jeg skriver? Jeg vet ikke helt selv, akkurat som jeg ikke vet helt hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

Ingen. Jeg prøver å bruke alle ordene jeg kan, men jeg har så langt ikke lyktes.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Jeg synes ikke det er så vondt lenger. Noen ganger er det til og med lettende. Endelig fikk jeg fjernet den setningen, liksom.

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

Jeg starter med starten. Oftest en scene som jeg vet er betydningsfull og som jeg vet at jeg kan skrive ut ifra. Deretter tar jeg det meste på innfall. Jeg skriver vel sånn sett ganske intuitivt?

Leser du andre forfattere når du skriver?

Absolutt. Jeg leser som regel mange bøker likt, sånn har det alltid vært. Sånn kommer det alltid til å være.

Hva liker du å lese?

Jeg leser alt mulig av skjønnlitteratur. Jeg liker også fagbøker, noen av dem.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Jeg har ikke så mange forventninger. Hyggelige middager ville vært hyggelig. Noen nye venner ville også vært fint.

Petter Brevik har utgitt novellesamlingen Vakre mødre (2022), samt romanene Over veien (2019) og Være død (2025) – alle på Cappelen Damm.