Freemuse er en uavhengig internasjonal organisasjon som arbeider for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelt mangfold. Organisasjonen overvåker og dokumenterer brudd på kunstnerisk frihet globalt, og publiserer en årlig rapport med sine analyser: The State of Artistic Freedom. I årets utgave ser det ikke særlig lyst ut for den kunstneriske ytringsfriheten.
– Kunstnerisk frihet svekkes nå raskere enn menneskerettighets- og kunstnerorganisasjoner, kulturinstitusjoner og finansieringsinstanser klarer å forsvare den, sier administrerende direktør i Freemuse, Sverre Pedersen.
Han forteller at vi i Norden ser de samme mekanismene som globalt: politisk press, kutt i tilskudd og kulturbudsjetter, trakassering og selvsensur som «krymper det offentlige rommet».
Demokrati og menneskerettigheter er under press i alle regioner, og i The State of Artistic Freedom 2026 viser Freemuse hvordan krig, autoritære regimer, religiøs ekstremisme, høyreekstrem politikk og polarisering i sum innsnevrer rommet for fri kunst.
– Når finansiering kuttes, kunst- og kulturinstitusjoner settes under politisk press og kontroll, og kunstnere møter trusler, trakassering, sensur og sanksjoner, blir selvsensur en rasjonell tilpasning – med direkte konsekvenser for offentlig debatt og demokratisk motstandskraft, sier Pedersen.
Rapporten slår fast at brudd på kunstnerisk frihet er verre enn noensinne i Freemuse sin 27-årige historie. Pedersen tror at truslene mot kunstnerisk ytringsfrihet øker som en naturlig konsekvens av økt polarisering og den kraftige økningen i anti-demokratiske bevegelser og partier. Han sier at den frie kunsten utfordrer makt, stimulerer til dialog og reflekterer samfunnsmangfold, og dermed fungerer som en målestokk for samfunnets demokratiske helse.
– Omvendt signaliserer krympende kunstnerisk frihet økende autoritarisme, med angrep som ofte retter seg mot kunst som kritiserer politiske eller sosiale ideologier.
Pedersen trekker fram V-Dems demokratirapport 2025 (V-Dem Institute, Statsvetenskapliga institutionen, Gøteborgs Universitet), som viser hvordan demokratier globalt nå har falt tilbake til 1985-nivå, med flere autokratier enn demokratier i verden for første gang på over tjue år. Nesten tre fjerdedeler av verdens befolkning lever nå under autokratisk styre. Ytringsfriheten er den hardest rammede delen av demokratiene, og ble i 2024 forverret i 44 land.
– Regjeringer griper til velkjente verktøy som nasjonalisme, religion og sikkerhetslovgivning, noe som begrenser rommet for kunstnerisk aktivitet, kunstnerisk opposisjon og dissens, sier Pedersen.
Han forteller om tendensen til å bruke såkalte utenlandske agentlover for å utpeke kunstnere og kulturorganisasjoner som mottar utenlandsk finansiering eller støtte som forrædere eller sikkerhetstrusler. På denne måten blir kunstnere stemplet som ekstremister eller «terrorister», noe som gjør politisk dissens til straffbare handlinger.
Hva skjer, når kunstneres ytringsfrihet ikke bare begrenses i land med totalitære regimer, eller lang historie med undertrykkelse, men også i land vi ser på som demokratiske?
– Sensur av kommentarer om krigen i Gaza har heller ikke vært begrenset til selve konfliktsonen Gaza. Gjennom ekstraordinær bruk av terrorlover og annen lovgivning begrenses kunstnere og andres mulighetsrom for å kreve slutt på krig og okkupasjon i for eksempel Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Som følge av dette blir kunstnere rettsforfulgt, kansellert og mister oppdrag og bookinger, sier Pedersen.
Over hele verden blir lover som tilsynelatende er utformet for å beskytte offentlig orden, moral eller nasjonal sikkerhet, brukt for å kontrollere kunstnere. Ingen steder er dette mer synlig enn i bruken av antiterrorlovgivning mot kunstnere i land som Tyrkia, Myanmar, Iran og Storbritannia, hevder Pedersen.
– Men kunstnerisk frihet er også i økende grad truet av sensur, trusler, trakassering og vold i Norden, noe som ofte fører til selvsensur.
Han forklarer at slike trusler i stor grad kommer gjennom digitale kanaler, ved politiske begrensninger og gjennom et krympende rom for kunstnerisk debatt. Frykt for trakassering får kunstnere til å avstå fra å ta opp sensitive temaer, noe som direkte svekker kvaliteten på den offentlige diskursen. Pedersen sier at kunstnere i Norden også møter intensivert kritikk på sosiale medier, og trekker fram at flere rapporter tyder på en økning i trusler knyttet til politisk og ideologisk inspirert kunst.
Ifølge artisticfreedomwatch.se møter kunstnere i Sverige press både fra nasjonalistiske, høyreorienterte grupper og tilknyttet temaer som «svarthet» og multikulturalisme, noe som fører til avlyste eller endrede forestillinger. Pedersen forteller også om en sak der Finlands Parlamentariske Ombudsmann fant at byen Vantaa brøt kunstneres ytringsfrihet ved å fjerne et graffitimaleri som kritiserte misbruk av kommunale midler.
– Også i Norge rapporterte en norsk studie av Slaatta & Okstad i 2021 en nedgang i ytringsfriheten på grunn av økt konflikt og hatefulle ytringer, noe som påvirker hvordan kunstnere deltar i det offentlige liv, sier Pedersen.
Studien fant at 43% av de spurte kunstnere og kulturarbeiderne oppga at truende eller fiendtlige kommentarer på nettet hadde påvirket ytringsfriheten deres negativt de siste fem årene.
Hvor står den viktigste kampen for ytringsfrihet i dag?
– Fremveksten av høyreekstreme bevegelser over hele Europa truer den kunstneriske ytringsfriheten, sier Pedersen.
Han snakker om hvordan høyreekstreme partier søker å fremme et ideologisk «restaureringsprogram» – en kulturpolitikk som idealiserer fortid – og legger opp til moralsk styring, sammen med en mistenksomhet mot «moderne mangfold».
– Dette skaper press for ensartethet i hva slags kunst som utvikles, finansieres og gjøres offentlig tilgjengelig.
Pedersen forteller om hvordan spredningen av høyreekstreme ideologier i land som Ungarn, Slovaika, Tsjekkia, Italia, Sverige og Finland har ført til at kulturinstitusjoner har fått oppnevnt styrer eller ledelse med holdninger som passer myndighetene, ideologisk screening av kunstprosjekter og anti-innvandrings- eller anti-skeive-agendaer som påvirker programmeringen. Han legger til at mange kulturinstitusjoner som frykter budsjettkutt eller svertekampanjer, nå praktiserer proaktiv sensur og unngår kritiske eller kontroversielle temaer.
– Selvsensur fremstår mer enn noen gang som et mønster i alle regioner i årets rapport. Siden dette ikke foregår åpent, men er skjult, er det vanskelig, om ikke umulig, å måle og dokumentere. Likevel vet vi at kunstnere og institusjoner unngår kontroversielle temaer i frykt for juridiske konsekvenser, offentlig motreaksjoner eller tap av finansiering.
Dette er problematisk, ettersom kunst og kultur er uttrykk med samfunnsbyggende kraft, der det er essensielt at kulturpolitikken baseres på ytringsfrihet og toleranse for etablering, opprettholdelse og videreutvikling av demokratier.
På spørsmål om hvordan norske forfattere kan engasjere seg i ytringsfrihetsarbeid, svarer Pedersen at det første er å vise støtte og solidaritet med sine kollegaer i land som lever med helt andre trusler enn det som er vanlig i Norge.
– Ingen land er immune mot det den internasjonale polariseringen, nasjonalismen, ekstremismen og fundamentalismen representerer. Når vi opplever at anti-demokratiske bevegelser vokser og kommer i maktposisjon i stadig flere europeiske land, så må forfattere og andre kunstnere stå opp for demokratiske verdier og bidra i arbeidet for å forsvare den frie kunsten.
Pedersen sier at kunstnerne og kunstnerorganisasjonene ikke kun kan overlate dette til menneskerettighetsorganisasjoner som Freemuse og PEN, men må engasjere seg og jobbe sammen med disse organisasjonene.
– Kun dersom vi greier å bygge sterke allianser og brede nettverk kan vi klare å stå opp mot de kreftene som ønsker å vingeklippe den frie kunsten.
En måte er å bli medlem i disse organisasjonene, sier han. Da vil du få informasjon, og du vil kunne bidra i kampanjer. Aller viktigst mener han det likevel er å snakke om kunstnerisk frihet med kollegaer, venner og familie.
– Kun et opplyst samfunn vil kunne være i stand til å forsvare demokratiske verdier og til å forstå hvorfor den frie kunsten er så avgjørende for at vi også i framtiden skal kunne ha åpne, liberale demokratier.
Les mer på nettsidene til Freemuse.
Intervjuet er gjort av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.