Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg kan ikke huske at det var noe jeg bestemte meg for å bli.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg har alltid skrevet. Så lenge jeg kan huske, har det vært min måte å være i verden på.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Tove Ditlevsen. Nei. Ernest Hemingway. Tove Ditlevsen og Ernest Hemingway. Det er så mange forfattere som har hatt stor betydning for meg! Men disse to kommer jeg alltid tilbake til.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Oi, det vet jeg ikke. Det skal jeg jammen meg finne ut.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Det er den delen av prosessen jeg liker best. Jeg vil helst ikke vise det jeg har skrevet til noen. Jeg synes det er skamfullt. Så jeg vil helst fjerne så mye som mulig. Helst alt.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg må reise bort. Jeg må være helt alene i en stor by, hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske. Ensomheten må være så stor at jeg blir tvunget til å skrive. Når jeg først har kommet inn i romanen, kan jeg leve inni den, og da kan jeg også skrive hjemme i hverdagen. Da skriver jeg bare litt videre hver dag. Det er det beste.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Når jeg er inne i skrivingen, når jeg endelig skriver, leser jeg bare litt hist og her i bøker som er viktige for meg. Mest romaner. Avsnitt jeg aldri blir ferdig med, fordi de fortsetter å gi noe nytt fra seg, som om de var levende.
Hva liker du å lese?
Jeg liker å lese alt mulig. Nå er telefonen alltid i nærheten med et uendelig antall tekster. Når jeg legger meg om kvelden, har jeg lest det meste av det som har stått i nettavisene i løpet av dagen. Det er en form for selvskading. Men helst leser jeg romaner, noveller og dagbøker. Når jeg har ferie leser jeg essays av Zadie Smith og Geoff Dyer, papiraviser og dikt.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Mitt inntrykk er at norsk litteratur står sterkere enn den danske, og her spiller innkjøpsordningen sikkert inn. I Danmark er det opp til hvert enkelt bibliotek om de vil kjøpe en bok. Forlagene tør ta større sjanser i Norge, det er mange flere debutanter her enn i Danmark. Men det noe galt når et forlag som Pelikanen ikke klarer seg.
Som Pelikanens forlegger Eirik Bøe sa til Klassekampen i forbindelse med nedleggelsen: «… at forlagene også er eiere av bokhandelleddet, har vært med på å utarme bredden i feltet. I bokhandelleddet søker man egentlig ikke bredde lenger – det er viktigere å selge tusen eksemplarer av én tittel enn å selge tusen titler. Da raser det».
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg har bodd i Norge i mer enn tretti år, og er mer opptatt av norsk litteratur enn dansk, så jeg er glad for å bli medlem av Norsk Forfatterforening. Det blir fint å få mulighet til å møte andre som skriver.
Janus Kramhøft har utgitt flere sakprosabøker på dansk, samt romanene Alle steder ser deg (Bokvennen, 2007), Et andet land (Tiderne Skifter, 2016) og De nærmeste (Pelikanen forlag, 2024).