Hvorfor ville du bli forfatter?
For å bruke dagene mine på å skrive.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet?
Mye skjedde det året jeg gikk på Forfatterstudiet i Bø. Der møtte jeg andre som var like opptatt av å skrive som meg, som tok meg på alvor, og som jeg lærte enormt mye av – både i og utenfor klasserommet. Jeg ble introdusert til nye forfatterskap som siden har blitt med meg videre. Det var parallelt med dette skoleåret at Eleonora ble skrevet.
Når og hvorfor begynte du å skrive?
Lenge spilte jeg piano. Mot slutten av videregående merket jeg at det å skrive var mer lystbetont enn å øve. Det ble etter hvert en overgang fra musikk til tekst. Tilbakemeldingen fra sensor etter min Bach-tolkingen under eksamenskonserten var at den var «helt på grensa til å bli for romantisk» (for svulstig, dramatisk, for mange følelser). Som jeg selvfølgelig var uenig i, men åkei. Nå ser jeg at dette skinner gjennom i tekstene jeg skriver også. Da tenker jeg at det vel er slik jeg vil ha det, at det er slik jeg opplever verden. Jeg trekkes mot ordlyd, bilder, detaljer, sanseinntrykk, sollys og planter, myter og malerier, fascinasjon og frastøtelse. Jeg forstår mer av hvordan jeg skal «temme» det i tekst, enn jeg gjorde med et pianostykke.
Jeg begynte å skrive da jeg var atten fordi jeg trengte mer rom til å la alt utfolde seg.
Innimellom har jeg drømmer der jeg må spille piano igjen, da er det gjerne en konsert jeg ikke er forberedt på, hvor jeg får noteheftet i hendene rett før det min tur til å gå på scenen.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Marguerite Duras er ei jeg har lest helt fra begynnelsen, og som jeg fortsatt leser, om enn ikke like ivrig som da jeg var nitten. Gertrude Stein hører også til et som et startskudd. Senere har Clarice Lispector, Leslie Kaplan og Fleur Jeaggy blitt viktige, dessuten Claire Keegan, Inger Christensen og ikke minst Anne Carson.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Noe».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Det kjennes godt når jeg har nok tekstmateriale til at dødvekta kan skjæres av.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg må vite at jeg er alene, at jeg ikke kan avbrytes eller forstyrres på mange nok timer. Det må være stille. Dessuten må jeg løpe, lese litteratur jeg liker, se film, og gå tur i skogen. Et par kopper kaffe hjelper også.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Selvfølgelig.
Hva liker du å lese?
Aller best liker jeg tekster som befinner seg på stedet mellom prosa og poesi. Der liker jeg å være.
Runa Skjeldal har utgitt romanene Eleonora (2021) og Kalk og fuktig sol (2024) – begge på Forlaget Oktober.