Norsk kritikerlag har nå offentliggjort årets nominasjoner til litteraturkritikerprisene.
De nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok 2025 er:
- Susanne Christensen: «Svalene sover på månen», Oktober
- Jon Fosse: «Vaim», Samlaget
- Karl Ove Knausgård: «Jeg var lenge død», Oktober
Det er medlemmene i Seksjon for litteraturkritikere som kårer prisvinneren gjennom uravstemning.
De nominerte bøkene presenteres slik
Susanne Christensen: «Svalene sover på månen», Oktober
Hun skulle aldri skrive en roman. Susanne Christensen har vært kjent i den skrivende offentligheten som kritiker, tidsskriftmenneske og essayist med tre utgivelser bak seg. «Svalene sover på månen» er da også en utypisk og nyskapende debutroman, som sprenger seg ut av trange sjangertrøyer. Det handler om Teo, som i «stilletiden» på 2020-tallet flytter hjem og passer på sin syke mor i ni måneder, til moren dør. Hele livet har Teo vært i bevegelse og søkt avstand fra det hjemlige og familiære; hun har dannet seg egne nettverk, kunstneriske og grensesprengende. Nå må hun holde seg i ro og undersøke forholdet til moren og seg selv. I et språk som er presist og usentimentalt skriver Christensen fram sorg, håp og lengsel etter fellesskap – og ikke minst gleden ved å tenke. For ut av den intime sfæren spinner det seg mange tråder. Med Teo som et både sårbart og sprettent midtpunkt utforsker romanen utopiske tidslinjer, demonisk tekno-magi og økosystemer der vi ikke er i sentrum. Gjennom det hele flyr svalene, en like symbolsk som konkret forbindelse til naturen og kloden. Romanens to permer er bare på liksom: Den vever seg utover, til månen og forbi.
Jon Fosse: «Vaim», Samlaget
Jon Fosses første roman siden han vant Nobelprisen i 2023, er en utpreget frisk, skjelmsk og leken utgivelse, der ingenting er slik det ser ut ved første øyekast, og hvor ulike fortellerperspektiver gradvis utvider og tilfører nye fargesjatteringer til det litterære universet.
Denne tredelte lille romanen, som i tillegg er første bok i en varslet trilogi fra det fiktive lille vestlandsstedet Vaim, kretser rundt den besnærende, men gåtefulle Eline, som ikke egentlig heter Eline. Tre menn fra Elines liv, menn som også går under falskt navn, får føre ordet, men det er Eline som er handlingens motor og drivstoff. Og for en handling! Intriger, gammel kjærlighet og blaff av det overnaturlige står på menyen når disse mennene med mange års mellomrom forteller om sine erfaringer med Eline, det lille fjordsamfunnets omskiftelige «femme fatale». Fosse låner friskt fra sjangerlitteraturen, og skrur romantikk, gotisk skrekk og hardkokt krim sammen til en magisk, underlig og skøyeraktig helhet. Samtidig er det noe nedpå og hverdagsnært over romanens utforskning av tilværelsens iboende uutgrunnelighet.
Jon Fosse er en av våre aller mest særpregete stilister, og maner frem både Vaim og menneskene som hører til der i sin umiddelbart gjenkjennelige, rytmisk messende og suggererende prosa. Om «Vaim» er en lettere versjon av Fosse enn vi er vant til, er det alt annet enn lettvint.
Karl Ove Knausgård: «Jeg var lenge død»
«Jeg var lenge død» er det gåtefulle navnet på det absolutt gåtefulle, men også medrivende sjette bindet i Karl Ove Knausgårds Morgenstjerne-serie. Så lenge Morgenstjernen skinner, så kan virkelig alt gå an. I «Jeg var lenge død» følger vi astrofysikeren Joar Løyning, den introverte og rutinestyrte broren til Syvert. Begge møtte vi første gang i «Ulvene fra evighetens skog», bind to i serien, men her er Joar fortellerstemmen gjennom hele fortellingen. Joar Løynings voksne liv er styrt av naturlovene og jobben som professor ved Universitetet i Oslo. Han vil heller være «en levende pyse, enn en død helt», som han sier det selv. I romanen lar Knausgård Løyning gradvis krype ut av skallet og ut i en urolig verden, og slik møter han både kjærligheten og døden, til gangs. Karl Ove Knausgård klarer i dette bindet å forene sine essayistiske og esoteriske tendenser med det dypt personlige og åndelige, i en fartsfylt roman som har en dragende effekt på leserne. Det er ikke lett å dø i dette universet til Knausgård, og det er heller ikke lett å legge denne mursteinen fra seg. At serien ikke er ferdig, får være en slags trøst.
De nominerte for beste sakprosabok for voksne er:
- Anders Heger: «Wanda. En familiehistorie», Cappelen Damm
- Jenny Hval: «Scenemennesket», Oktober
- Åsne Seierstad: «Ufred. Russland fra innsiden», Cappelen Damm
- Åsmund Svendsen: «Jens Arup Seip. Historikeren og hans land», Press
Juryen består av Kåre Bulie, Astrid Fosvold og Knut Hoem.
De nominerte for beste oversettelse er:
- Ingvill Kjærstein: «Skyggekvinner» av Fumiko Enchi, Cappelen Damm
- Knuf Ofstad: «Klokt blod» av Flannery O’Connor, Briskeby
- Synneve Sundby: «Duggens herrer» av Jacques Roumain, Solum Bokvennen
- Julia Wiedlocha: «Jakobsbøkene» av Olga Tokarczuk, Gyldendal
Juryen består av Kari Løvaas, Frode Johansen Riopelle og Sigrid Elise Strømmen.
De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er:
- Helene Guåker og Oda Valle: «Stella står i det», Samlaget
- Annika Linn Verdal Homme: «Lava», Aschehoug
- Aon Raza Naqvi: «Forbanna ungdom», Cappelen Damm
- Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen: «Svømmefugl», Aschehoug
Juryen består av Petra J. Helgesen, Egon Låstad og Ida Skjelderup.
Vinnerne av litteraturkritikerprisene for bokåret 2025 blir offentliggjort torsdag 5. mars kl. 14.00 på Litteraturhuset i Oslo.
Les mer her.
Kritikerprisene blir støttet av Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norsk Journalistlag, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.