Norges eneste forlag med en uttalt nullvekstvisjon

Lord Jim Publishing, forlaget til DnF-medlem Sigurd Tenningen og billedkunstner Jan Freuchen, feirer 20-årsjubileum i år.

Lord Jim Publishing gir straks ut FAX av kunstnerne Leonard Rickhard og Gunnar Torvund. Hvor mange bøker har dere gitt ut nå, da?

Lord Jim feirer faktisk 20-årsjubileum i år, etter at min forlagsmakker Jan Freuchen etablerte forlaget i 2006, primært for å utgi kunstnerbøker. Etter hvert er det blitt en god del utgivelser, også innenfor andre sjangre, som lyrikk, essayistikk, fiksjon med mer. Hvor mange titler kan det være snakk om til sammen? Jeg må innrømme at jeg har mistet litt tellingen. Det jeg imidlertid kan si, er at vi i lang tid har utgitt oss for å være Norges eneste forlag med en uttalt nullvekstvisjon, noe som skulle tilsi at vi ikke oversvømmer markedet med nye utgivelser i tide og utide. Skulle jeg bli presset til å svare, ville jeg trolig sagt et sted mellom 40 og 50 bøker.

Foto: Lord Jim Publishing

Veldig gøy at dere oppgir hvor mange kilo boka veier (1,6). Kanskje det er en måleenhet de større forlagene også bør begynne å oppgi under «produktinformasjon»?

Ja, vekt og stykkpris på 33 øre per fax-tegning ble en naturlig del av varedeklarasjonen i dette tilfellet. Vanligvis gir vi ut bøker i et mer pyntelig format og med et overkommelig sideantall. Her har vi flesket til både i høyden, bredden, dybden og lengden. Boka FAX samler 1800 tegninger som Leonard Rickhard og Gunnar Torvund sendte frem og tilbake i en alt annet enn behersket fax-korrespondanse på begynnelsen av årtusenet.

Kanskje var vi litt inspirert av det svenske mastodonttidsskriftet OEI, som i en utgave for en del år tilbake – kledelig nok viet lek, spill og nonsens – endte opp med et firesifret antall sider i virkelig STORT format, noe som forståelig nok sprengte alle rimelige grenser for porto. Enden på visa ble at redaksjonen skrev til sine norske abonnenter og fortalte at de snart kom til å hive seg i bilen og kjøre til Oslo, der de håpet at alle deres prenumeranter kunne møte dem på Kunstnernes Hus og få utlevert sitt forhåndsbetalte eksemplar.

Det høres ut som en utfordring for Sentraldistribusjon …

Da jeg begynte å orientere meg i den skandinaviske småforlagsverdenen for 20 år siden, var det nettopp de alternative formatene og bokutstyret som fanget oppmerksomheten. Jeg mener, når så du sist et av de etablerte forlagene stå bak på en filosofisk sylkvass og estetisk forseggjort essayutgivelse på 50 sider, slik som Eirik Høyer Leivestads Øya i verdens ende? Betegnende nok kalte Olaf Haagensen i Morgenbladet utgivelsen for «utopisk», noe som vel sier en hel del om hvor trange normene i det norske allmennbokmarkedet er blitt.  

Hvordan blir noe en Lord Jim Publishing-bok?

Dette er et spørsmål vi stadig vekk stiller oss selv: Hva skjedde her?! Men OK, for å være litt konkret kan jeg si at 87 prosent av alle våre utgivelser er selvinitierte. Det vil si at vi ringer forfatterne og spør om de kunne tenke seg å skrive en bok for oss. Denne litt arrogante ovenfra-og-ned-holdningen henger sammen med vår nevnte nullvekstvisjon og det faktum at verken Jan eller jeg har tid og krefter til å holde på med dette på fulltid. Når det er sagt, gjør vi alltid seriøse vurderinger av forslag som kommer uanmeldt. Deretter gjør vi som forlag flest: leser, diskuterer, kommenterer, redigerer …

Foto: Lord Jim Publishing

Hva skiller «kunstbøker» fra såkalte «ordinære utgivelser»?

Faktisk er dette et mer komplisert spørsmål enn det først kan se ut som. Selv forsker jeg i min ordinære jobb på universitetet mye på bokmediets teknologiske særegenheter, altså hva slags betydning selve bokformatet og konvensjonene innenfor den såkalte Gutenberg-galaksen har for det vi kan tenke og skrive. Målt fra et slikt astronomisk perspektiv er det langt mer som forbinder enn skiller kunstbøker og det du kaller «ordinære utgivelser». Det gjelder både historisk og i samtiden.

Så kan jeg alltids føle en trang til å pirke litt i hva som ligger i forestillingen om ordinære utgivelser, men jeg antar at det dreier seg om gjenkjennelige sjangermarkører som roman, diktsamling, sakprosabok etc. Legger vi slike bøker ved siden av kunst- og kunstnerbøker, oppdager vi raskt at den særlige teknologien knyttet til papir, trykksverte og bokbinding gir en rekke muligheter som ikke uten videre lar seg overføre til mer «immaterielle» formater som nettpublisering og e-bøker, eller til utstillinger for den saks skyld. Kanskje er det derfor mer interessant å spørre hva en bok kan være, enn hvorvidt den tilhører den ene eller andre kategorien?

Du har en fot i begge leire, og er utgitt både på mikroforlaget Gasspedal og (blir det makroforlaget?!) Gyldendal. Hvilke muligheter gir de ulike publiseringsformene, tenker du?

Vi pleier å si til forfatterne våre at det Lord Jim kan tilby er grundighet i den redaksjonelle prosessen pluss et vakkert design. Det høres kanskje beskjedent ut, men både egne erfaringer og det jeg hører fra andre forfattere og redaktørkollegaer, tyder på at disse helt grunnleggende elementene er blitt noe av en mangelvare i de store forlagene. Selv anerkjente og godt etablerte forfattere må gjerne se seg avspist med en konsulentuttalelse, språkvask og lunsjavtale forkledd som redaksjonell prosess.

Så er det kanskje ikke så rart da, når marginene på samtlige utgivelser skal spe på pengestrømmen som går til å opprettholde digre forlagspalasser på sentrale adresser i hovedstaden, komplett med direktører, HR-avdeling, IT-konsulenter og vaskehjelp. Her i Lord Jim begrenser vi oss som regel til et lite julesymposium, der vi serverer saltstenger, hjemmelaget ribberull og røyker rullings.

Foto: Lord Jim Publishing

Lord Jim Publishing er blant utstillerne på Kunstbok Oslo, 14-15 november på Nasjonalbiblioteket. Kunstbok Oslo er en årlig kunstbokmesse for uavhengige forlag. Det er gratis inngang, les mer her.

Intervjuet er gjennomført av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.