Ordningen for norgeskunnskap i utlandet (også kjent som sendelektorordningen) er i forslaget til statsbudsjett foreslått avviklet over to år. I 2026 fjernes halve beløpet på 4,5 millioner kroner, før det er helt slutt i 2027.
Khrono er blant mediene som har skrevet om saken.
Den norske Forfatterforening har advart mot følgene av dette, både i høringsbrev til Kunnskapsdepartementet og som underskriver på et åpent brev til Regjeringen og Stortinget, gjengitt under.
– Ordningen har gjort at norske bøker har fått flere kvalifiserte oversettere, og skapt stor interesse for norsk litteratur i utlandet gjennom både forfatterbesøk ved undervisningsinstitusjoner og god formidling. I høringen ber DnF om at ordningen forblir som i dag, sier DnF-leder Bjørn Vatne.
—-
Åpent brev til Regjeringen og Stortinget
Bevar undervisningen i norsk språk, litteratur og kultur i utlandet.
Bevar Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet og utenlandslektoratordningen
Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet er utrolig viktig for de 130 universitetene i hele verden hvor det undervises i norsk språk, litteratur og kultur og for de 5000-6000 studentene ved disse universitetene som har valgt å studere norsk. Dette store antallet er et resultat av det store engasjementet fra norske myndigheter, men først og fremst fra lærere som har etablert studier for å fremme norsk språk og kultur, og de verdiene som for mange land i verden står som et forbilde i arbeidet med å styrke sine egne demokratiske samfunn.
Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet ble opprettet for å bidra til formidling av og utdanning i norsk språk, litteratur og kultur, mens dens rolle innebærer også å fremme dialog og vennskap på tvers av både språklige og kulturelle grenser. Hovedfokuset til denne ordningen er utenlandslektoratordningen som, med hjelp av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), støtter i dag 18 universiteter i 12 ulike land med å rekruttere kvalifiserte norsklektorer i norsk språk, litteratur og samfunnsfag til midlertidige stillinger ved disse institusjonene. Uten denne ordningen mister studenter i utlandet den direkte kontakten med lærere som har norsk som morsmål og muligheten til å lære norsk i et levende og autentisk miljø.
I tillegg til utenlandslektoratordningen støtter Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet innkjøp av norsk litteratur og læringsmateriell ved utenlandske universiteter, mobilitetsstipend til forskningsstudenter som vil drive med feltarbeid i Norge, honorar til gjesteforelesere, arrangementer med relevant norskfaglig innhold, ekskursjoner og liknende med relevant norskfaglig innhold, vitenskapelige opphold ved norske utdanningsinstitusjoner og utvikling av norskundervisning. Sommerskoler i norsk språk og kultur organisert av norske universiteter får også støtte gjennom denne ordningen og de er av enorm betydning for alle studentene som ellers aldri ville hatt mulighet til å lære norsk språk og kultur i Norge. Som tidligere deltakere på sommerskoler og sommerkurs ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder kan vi bekrefte at slike opplevelser skaper nettverk som tåler tidens tann og som har norsk i hjertet. Å kutte finansiering for sommerskoler i norsk ville bety å frata alle som setter pris på norsk språk, kultur og litteratur, og særlig de som verdsetter norske demokratiske verdier, muligheten til å få en førstehånds opplevelse av norsk språk og kultur. I tillegg har mange master- og doktorgradsstudenter i land utenfor Norge nytt godt av mobilitetsstipend for norsk språk, litteratur og kultur som HK-dir tilbyr. Stipendet innebærer penger for kost og losji, samt et reisestipend, som tillater studenter å reise til Norge og drive med feltarbeid i opptil tre måneder. Mobilitetsstipendet har stor verdi fordi studenter får tilbringe tid ved en norsk institusjon, ha tilgang til forskingsmaterialer som kanskje er utilgjengelige i hjemlandet, og nettverke og opprette akademiske kontakter i Norge. Å fjerne stipendprogrammet betyr at mulighetene for utenlandske studenter med forskningsinteresser knyttet til Norge reduseres – noe som spesielt vil påvirke studenter som ikke har råd til å betale en feltarbeidsperiode i Norge selv.
Undervisning av norske sendelektorer ved utenlandske universiteter gjennom Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet bidrar til å sikre kunnskap om norsk språk, litteratur, kultur og verdier i utlandet, fremtidige oversettere av norsk skjønnlitteratur og sakprosa, kommunikasjon mellom norske bedrifter og utenlandske selskaper, men også til dyrking av fremmedspråk og kulturopplæring, til motstand mot isolasjonistisk politikk og til å fremme norske demokratiske verdier og styrke Norges rolle som fredsnasjon. Mange av dem som har studert norsk ved universiteter i utlandet, undervist av norske sendelektorer, arbeider i dag i Norge – som universitetslektorer, lærere i norsk skole og i voksenopplæring. De bidrar hver dag til å styrke norsk språk og kultur fra innsiden av det norske samfunnet, og det er et tydelig eksempel på hvordan Norge får tilbake det som er investert i lektoratordningen – i form av kompetanse, skatteinntekter, engasjement og sterkere bånd mellom Norge og resten av verden.
I tillegg er det mange tidligere norskstudenter som arbeider hver dag i andre land i hele verden for å fremme norske interesser. Uten norskundervisning i utlandet ville viktige norske forfattere som Jon Fosse, Lars Saabye Christensen, Maria Parr, Maja Lunde, Vigdis Hjorth, og Karl Ove Knausgård ikke blitt oversatt til så mange språk, og norsk litteratur i verden ville aldri hatt den samme internasjonale rekkevidden. Forslaget om å redusere budsjettet for Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet med 50% i 2026 og om å avvikle ordningen helt fra 2027 vil føre til færre studenter som lærer norsk, færre oversettere som får norsk litteratur ut i verden, færre lærere og fagfolk som senere bidrar i Norge, men også til en marginalisering av norsk som fag i hele verden. Dette ville også svekke global synlighet av demokratiske verdier, som er en viktig del av den norske kulturen, i en verden som ellers begynner å sette stadig mindre pris på demokrati og ytringsfrihet.
Vi ber dere ta i betraktning alt dette når dere skal bestemme framtiden for norsk relevans i verden. En beslutning om å opphøre finansiering av Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet kan føre til store negative konsekvenser som vanskelig kan endres, og som vil svekke Norges stemme i verden. Norge står dessuten i fare for å bli det eneste nordiske landet uten en slik ordning.
Dette brevet er en del av et bredere engasjement fra mange institusjoner, organisasjoner og enkelte interesserte i norsk i utlandet eller i Norge (blant annet denne underskriftskampanjen https://www.change.org/p/redd-norgeskunnskap-i-utlandet-save-the-scheme-for-norwegian-studies-abroad som i skrivende stund og i løpet av bare få dager har fått 4456 signaturer).
Signaturer på brevet:
Conseil Européen des Associations des Traducteurs Littéraires / European Council of Literary Translators’ Associations (CEATL)
Styrelsen for International Association for Scandinavian Studies (IASS)
Avdeling for nordiske studier, Universitetet i Mons, Belgia
Institutt for germanistikk og skandinavistikk, Universitetet i Sofia «St.Kliment Ohridski», Bulgaria
Scandinavian Studies Program (in Fine Arts and Humanities), University of Alberta-Augustana Campus, Canada
UCL Scandinavian Studies, School of European Languages, Culture and Society, UCL (University College London), England
Viking Society for Northern Research, London, England
Avdeling for skandinaviske språk og kulturer, Institutt for fremmede språk og kulturer, Universitetet i Tartu, Estland
Institutt for nordiske studier, Universitetet i Caen Normandie, Frankrike
Institutt for nordiske studier, Universitetet i Strasbourg, Frankrike
Department of Languages, Literatures, Cultures and Mediations, University of Milan, Italia
Avdeling for norskstudier, Fakultet for europeiske språk og kulturer, Beijing Foreign Studies University, Kina
Institutt for skandinavistike og finsk-ugriske studier, Avdeling for europeiske språk, Latvias universitet, Latvia
Senter for skandinaviske studier, Det filologiske fakultet, Universitetet i Vilnius, Litauen
Den norske Forfatterforening, Norge
Forfatterforbundet, Norge
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen, Norge
NORLA (Senter for norsk litteratur i utlandet), Norge
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Norge
Norsk Oversetterforening, Norge
Scandinavian Studies, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Norge
Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo, Norge
Senter for norskstudier i utlandet (SNU), Universitetet i Agder, Norge
Avdeling for skandinaviske studier, Adam Mickiewicz-universitetet, Poznań, Polen
Institutt for skandinaviske og finske studier, Universitetet i Gdansk, Polen
Institutt for skandinavistikk, SWPS Universitetet, Warszawa, Polen
Institutt for engelske og skandinaviske studier, Det filologiske fakultet, Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca, Romania
Avdeling for skandinaviske studier, Institutt for germanske studier, Universitetet i Beograd, Serbia
Centre for Scandinavian Studies, University of Aberdeen, Skottland
Grieg Society of Scotland (tilsluttet International Edvard Grieg Society, Bergen), Skottland
Scandinavian Studies, Department of European Languages and Cultures, School of Literatures, Languages and Cultures, Universitetet i Edinburgh, Skottland
Scottish Society for Northern Studies, Edinburgh, Skottland
UHI Institute for Northern Studies, University of the Highlands and Islands, Skottland
Avdelning för Skandinavistik, Institutionen för tyska, nederländska och svenska, Filosofiska fakulteten, Comenius-universitetet i Bratislava, Slovakia
Abteilung Skandinavistik, Deutsches Seminar, Universität Zürich, Sveits
Seminar für Nordistik, Universität Basel, Sveits
Avdeling for Skandinavistikk, Institutt for germanske og nordiske studier, Karlsuniversitet i Praha, Tsjekkia
Institutt for germanske, nordiske og nederlandske studier, Filosofisk fakultet, Masaryk universitet, Brno, Tsjekkia
Fachverband der deutschsprachigen Skandinavistik e. V., Tyskland, Østerrike og Sveits
Abteilung für Skandinavistik, Eberhard Karls Universität Tübingen, Tyskland
Institut für Nordische Philologie, Ludwig-Maximilians-Universität München, Tyskland
Institut für Skandinavistik der Universität Münster, Tyskland
Institut für Skandinavistik, Frisistik und Allgemeine Sprachwissenschaft (ISFAS), Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Tyskland
Institut für Skandinavistik, Goethe-Universität Frankfurt, Tyskland
Institut für Skandinavistik/Fennistik, Universität zu Köln, Tyskland
Professur für Skandinavistik, Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Tyskland
Seminar für Klassische Philologie: Keltologie, Universität Heidelberg, Tyskland
Skandinavisches Seminar, Albert-Ludwigs-Universität, Freiburg, Tyskland
Skandinavisches Seminar, Georg-August-Universität Göttingen, Tyskland
Sprachenzentrum der Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Tyskland
Institutt for skandinaviske studier, ELTE Universitetet i Budapest, Ungarn
Department of German, Nordic, Slavic +, University of Wisconsin-Madison, USA
Department of Norwegian, St. Olaf College, Northfield, Minnesota, USA
Department of Scandinavian, University of California, Berkeley, USA
Nordic Studies Program, Luther College, Decorah, Iowa, USA
Norwegian American Historical Association, Northfield, Minnesota, USA
Norwegian Program (in Germanic Studies), Indiana University, USA
Norwegian Studies (in Germanic Studies), University of Chicago, USA
Scandinavian Studies Program, Brigham Young University, Utah, USA
Scandinavian Studies Program, Minnesota State University, Mankato, USA
Social Studies Education Program, Minnesota State University, Mankato, USA