Hvordan var din vei inn i forfatterskapet?
Da jeg var en liten gutt, lekte jeg med en skrivemaskin og jeg pleide å kopiere barnebøker, som Palle alene i verden – det var en av mine favoritter. Veien min inn i forfatterskapet begynte med at jeg tok et kurs i maskinskriving for å lære å skrive fort. Moren min var sekretær, og hun ville at jeg skulle lære meg det.
Som tyveåring begynte jeg å skrive en cowboyroman med sokratiske dialoger. Den første som leste den var Milovan Danojlic, en serbisk poet som var gift med kusina mi, og han sa at han likte den.
Etter det leste jeg Zen-litteratur, og begynte å studere taoisme og haiku. Jeg ble med i haikusamfunn i Kroatia, Canada og USA, og begynte å utgi dikt. Mitt første engelske haiku ble publisert i Frogpond («the yellowness/of my green tea/it’s noon»).
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Jeg har studert juss, filosofi og pedagogikk. Forfattere som har påvirket skrivingen min er: Sartre, Camus, Gogol, Puskhin, Byron, Basho, Tolstoj, Poe, Gorkij, Proust, Hemingway, H.G.Wells, Pound, Yeats, Joyce, Matoš, Krleža, Andrić, Matvejević (whom I used to know), Ryōkan, Issa, Buson, Shiki, Fosse, Kierkegaard, Knausgård, Ibsen, Kafka, Steiner, Ujević, Cesarić.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Jeg prøver å unngå å skrive i førsteperson entall, og bruke skitne ord, men jeg går sjeldent tilbake og retter tekst.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din?
Prosessen min når jeg skriver haiku, for eksempel, er at når jeg merker et såkalt «kigo», et haiku-øyeblikk, prøver jeg å forbinde det øyeblikket med menneskets natur, naturen og sesongen. Jeg observerer konstant det som skjer rundt meg. I går var det søndag, og jeg så et eldre par som var ute og gikk. Mannen hadde en bukett blomster pakket inn i hvitt papir. De hadde det travelt, og han gikk med blomstene som om han bar en feiekost og – veldig klumsete – veivet en bøtte i den høyre hånda.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Redaktøren min Carmen Verlichak oppfordrer meg til å skrive dikt som ikke er haiku, og for å få til det, leser jeg masse dikt. Jeg liker også å lese nye ting som får god mottakelse i Storbritannia, som Sally Rooney. Jeg leser også filosofi, særlig stoikere som Marcus Aurelius.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Det virker som om det er mange muligheter i Norge for forfattere. Jeg liker atmosfæren på Litteraturhuset, og sitter der iblant for å ha gode samtaler. Selv om jeg ikke er noen ekspert på litteraturpolitikk, stiller jeg ofte spørsmål ved begrunnelsene bak vinnere av Nobelprisen i litteratur og andre utmerkelser, forfatteres popularitet og hvilke forfattere som promoteres av forlagene og mediene.
Zoran Mimica har blant annet utgitt Without keys – Haiku poems with love (Red Moon Press, USA, 2012).