Fikk låne en bok her om dagen. Fra Norsk Sokkel, Utlånsvirksomheten. Det er en bok om alle kunstnerbøkene til billedkunstner Terje Nikolaisen, medlem av Tegneklubben hvis syrete humor jeg er ihuga fan av. Det var ikke bare bare å få låne boken. Jeg har faktisk bedrevet massiv kurtisering for å få det til. En slags litterær sjekking som begynte allerede i starten av juni på Litteraturfestivalen på Lillehammer da Nikolaisen presenterte utlånskonseptet. Ideen med utlånsvirksomheten kom til fordi opplaget er lite (20 ex) og hver bok så dyr at nesten ingen har råd til den. Nikolaisen liker også konseptet med at mange klasser på og er i berøring med den samme boken og at boklånet innebærer en form for kontakt. En dag i midten av juni fikk jeg belønning for kurtisen i form av en sms med invitasjon til overlevering av boken og noen dager etter skrev jeg inn navnet mitt på bibliotekkortet som følger boken. Også det grønne lånekortet med påskriften NORSK SOKKEL UTLÅNSVIRKSOMHETEN følger boken. Det betyr at jeg har bare lånekortet så lenge jeg har boken.
Overrekkelsen foregikk i Torpedo bokhandels lokaler i Oslo der Nikolaisen denne våren har stilt ut så godt som alle kunstnerbøkene han har produsert. Vi satt på lave stoler inne i utstillingen og jeg bladde meg rundt i noen av bøkene (flere av dem finnes kun i ett ex) og ble svært sjarmert av en håndskrevet foldesak med små tusjtegninger eller var det malerier av en mann med mørkt hår. Foldeboken handler om Nick Cave. Eller den handler om et JEG som er sjåfør for artister. Sånn som jeg husker det nå. Musikere. Og Jeg-et er redd for å få inn folk han beundrer for mye i bilen. En dag er det Nick Cave som setter seg inn i bilen. Når jeg tenker på den lille boken nå, noen dager etter at den foldet seg forsiktig ut mellom hendene mine, tenker jeg at den er en av de mest spennende foldebøkene jeg har vært borti. Og jeg tenker at når jeg leser i boken jeg har lånt om alle de store og små kunstbøkene, så kommer jeg plutselig til denne om Nick Cave, og da vil det kanskje oppstå en glede i meg, og jeg vil finne ut om den har en tittel.
Inne i den lille lommen bakerst i boken om alle bøkene ligger det også et telefonnummer til et menneske jeg ikke kjenner. Det er A. E. som skal låne boken etter meg. Jeg skal ringe og avtale et møtested så jeg får overlevert boken. Og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre det. Skal jeg invitere vedkommende på te? Møtes på et gatehjørne? Mens jeg lurer på hva jeg skal gjøre, kommer jeg på at det er et par andre ex av boken i utlånssirkulasjon og at vi som låner bøkene kan lage en lesesirkel. Det hele føles svært eksklusivt, og jeg tenker at det er dette som er framtiden hvis vi etter hvert må leie momsbelagte bøker på biblioteket.
Hanne