Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg begynte ikke å drømme om å få utgitt bok før jeg var i midten av trettiårene. Jeg begynte å skrive og ble hekta på følelsen av å forsvinne inn i teksten. Det å måtte gi slipp på seg selv, og tørre å ta seg selv på alvor, samtidig. Jeg tror jeg var altfor selvbevisst og usikker i yngre år til å være i stand til det.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Helt konkret skrev jeg mine første skjønnlitterære setninger i voksen alder, midt i en livskrise der jeg følte meg veldig ensom. Å skrive setninger som ikke var dagligspråk eller jobbspråk føltes som en grensesprengende ting å gjøre. Nesten uhørt. Men det ga meg også en helt ny form for tilfredsstillelse.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Jeg har lest mye helt siden jeg begynte på skolen. Det har nok vært avgjørende. Det føles ikke riktig å trekke fram enkeltforfattere i denne sammenhengen. Det er på et vis summen av alt jeg har lest, og kjærligheten til litteraturen, som betyr mest når jeg skriver.
Men livet ellers har jo mye å si for å kunne skrive. At man har ro og selvtillit, for eksempel. Sånn sett har Bror Hagemann hatt størst betydning. Han er kjæresten min, leser underveis og insisterer på at jeg kan få det til.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Jeg».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg stryker hele tiden og liker det. Nesten hver eneste setning skrives om flere ganger. Hvis jeg må ta ut lengre sekvenser som ikke passer inn i helheten, plasserer jeg dem bakerst i dokumentet eller i et annet dokument, i tilfelle de kan brukes en annen gang. Det skjer jo ikke alltid, men da trenger jeg ikke være redd for å miste noe.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Det starter med en situasjon jeg er nysgjerrig på. Jeg vil gjerne ha en anelse om hvor historien skal, men ikke så mye at det ikke er rom for innfall underveis.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Jeg leser mye, enten jeg skriver eller ei. Når jeg leser noe virkelig godt, gir det meg et kick jeg kan ta med meg inn i teksten jeg selv skriver.
Hva liker du å lese?
Å, det er mye. I en lang periode leste jeg bare klassikere. D.H. Lawrence. Jean Rhys. Virginia Woolf. Brontë-søstrene. Av samtidsforfattere er jeg blant de mange som elsker Annie Ernaux. Som tidligere bokhandelansatt leser jeg fremdeles også mye fordi jeg vil holde meg orientert, og vite hva hypen egentlig handler om. Det er veldig fint å lese på dansk og svensk. Nina Burton er helt vidunderlig.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Vi har fantastiske støtteordninger i Norge. Vi skal vokte oss vel for å ta dem for gitt. Det handler dypest sett om hva slags verden vi vil ha. Om demokrati, ytringsfrihet, om menneskets uendelige muligheter, noe mye større enn økonomien i norsk bokbransje.
Jeg er bekymret for balansen mellom børs og katedral i Bok-Norge, og håper alle forstår at en svekket katedral på sikt også vil gi en svekket børs.
Jeg tror det er helt avgjørende at alle vi som jobber for litteraturen i samfunnet i størst mulig grad samarbeider. Det er i mye mindre grad enn før konkurranse oss imellom. Glem det. Det er oss mot røkla.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg synes det er veldig fint å få være med i en organisasjon som jobber for kvalitetslitteraturens vilkår. Og jeg gleder meg til å bli kjent med flere skrivende mennesker.
Marianne Egerdal har utgitt novellesamlingen Utsatt sommer (Flamme Forlag, 2025).