Hvorfor ville du bli forfatter?
Det var egentlig ikke meningen å bli forfatter, jeg skreiv fordi det var (og er) en måte for meg å tenke. Samtidig har jeg alltid vært veldig glad i å lese. Etter hvert som notatbøkene fylte seg opp, begynte historiene å komme. Romanen min Superbloom er den eneste skjønnlitterære teksten jeg har klart å fullføre, ellers er PC-en full av ufullstendige noveller og andre skriverier som mangler start, poeng eller slutt.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Småord som «egentlig», «bare» og «likevel» (som det likevel er flust av i disse besvarelsene), og sammenligningsordet «som» – hvordan skriver man uten «som» i annenhver setning, kan noen i Forfatterforeningen lære meg det?
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
I begynnelsen av romanskrivingen føltes hvert ord som en verdifull stein jeg hadde samlet fra en hemmelig og øde strand. Jeg hadde klart å finne opp en setning, en scene, en interaksjon! Jeg måtte bare få det til å funke. Selvsagt gjør det vondt å stryke når man ikke tror man har mer å komme med. Erfaringen jeg sitter igjen med etter å ha redigert og kuttet nesten alt i førsteutkastet for å komme til siste utkast, er at teksten sjelden lider av stryking. Samtidig er det vanskelig å selv se hvor det skal strykes etter flere utkast av samme tekst, så man er priset en dyktig redaktør.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg tenker ikke så godt når jeg ser på skjerm, jeg klarer ikke å sette meg ned og bare begynne å skrive. Jeg bærer heller med meg notatboka mi og skriver ned setninger når de kommer til meg. Hvis det blir til noe som føles verdt å redigere, så transkriberer jeg det inn på PC, skriver ut og redigerer dokumentet for hånd, før jeg transkriberer inn igjen. Og sånn går det veldig sakte, og ikke så sikkert, fremover.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja. Jeg hører om de som ikke ønsker å påvirkes av andre stemmer mens de skriver, men det har aldri gitt mening for meg. Lesing er det som gjør at jeg skriver. Å lese en formulering som treffer på det riktige tidspunktet kan være et springbrett til en tanke som fører til skriving. Det er litt som at jeg glemmer hvordan det går an å skrive om jeg ikke ser noen andre gjøre det.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg synes DnF gjør en veldig god jobb med å synliggjøre at det finnes noe som heter norsk litteraturpolitikk, og at det betyr noe. Alle er jo egentlig enige i at vi bør lese mer og skrolle mindre, vi trenger bare noen som kan dytte oss i riktig retning.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg håper jeg kan dra nytte av mer erfarne folks tanker om det å skrive og utgi bøker. Og at det finnes et samhold.
Harmeet Kaur har utgitt romanen Superbloom (Tiden, 2025)