Hvorfor ville du bli forfatter?
Det bunner i noe så enkelt som at jeg liker å skrive. Og så har jeg vært heldig å treffe på flere lærere og veiledere som har heiet meg fram, og fått meg til å tro på at skriving er noe jeg burde fortsette med.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg begynte å skrive for alvor da jeg startet på Tekst og Skribent på Westerdals. Det er også disse tre årene som har ført til mine to første utgivelser. Begge startet som prosjekter der, den ene som et fordypningsprosjekt, og den andre som bacheloroppgave. Det er tre år jeg virkelig ikke ville vært foruten, og jeg hadde nok ikke vært forfatter i dag, hadde det ikke vært for alt jeg lærte, og all den tiden jeg fikk til (og la ned på) å skrive.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Dette er enkelt! Bjørn Esben Almaas. Han var veilederen min på Westerdals, og har betydd enormt mye for mitt eget forfatterskap. En dyktig forfatter og leser, som har enormt mye kunnskap som han har vært så snill å dele med meg.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Mye av det samme som i dagligtalen, fyllord som «liksom» og alle engelske ord.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg stryker enormt mye. I alle fall har jeg gjort det i de to siste bøkene mine. Sannsynligvis handler det om at jeg ikke vet hvor teksten skal, og ofte tar den vendinger som gjør at mye må bort. Jeg har fjernet karakterer, kapitler, avsnitt, og jeg har strøket mye jeg har likt godt fordi det (etter hvert som teksten har tatt form) ikke passet inn lenger. Så, for å svare på spørsmålet: Jeg har ikke et særlig problematisk forhold til det, men jeg liker bedre å skrive enn å stryke.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Skriveprosessen starter med noe jeg ønsker å utforske. En følelse eller et tema. Det må være en nysgjerrighet der, på karakterene og hvor de skal ende opp. Jeg skriver relasjonelt, så jeg må kjenne at det er gnisninger, noe usagt eller uforløst. Og så må det være gøy. Jeg er nødt til å trives med karakterene mine, i språket og i historien. Når jeg sliter med skrivesperre, er det sannsynligvis fordi prosjektet jeg skriver på ikke er noe morsomt, og veien ut kan være så banal som å skrive inn en karakter som letter på stemninga. Utover det, trenger jeg bra kaffe og gjerne litt bakgrunnsstøy, hvis ikke mister jeg fokus.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, jeg liker i alle fall å lese noe, og helst noe som fenger. Er det en skrivestil jeg kan koble meg på og bli inspirert av er det positivt, men ikke noe som må være på plass.
Hva liker du å lese?
Mye av det er relasjonelt, virkelighetsnært, og jeg liker at det er driv i teksten. Mye av det jeg leser er også skrevet av forfattere på min alder. Det handler kanskje om språk og referanser? Jeg vet at jeg bør lese bredere enn jeg gjør, men det blir mye Sally Rooney og Édouard Louis.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg er enormt takknemlig for innkjøpsordningen.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Å møte andre forfattere! Og så håper jeg at jeg får bli med på julebord.
Ebba Eiring har utgitt romanene Alt er OK(Flamme Forlag, 2021), Ego(Cappelen Damm, 2022) og Hjelpeløst nordaførr(Cappelen Damm, 2025).