Skriverommet

I «Skriverommet» deler DnF-medlemmer bilder av der de skriver og noen tanker om skriveprosessen. I dag: Monica Aasprong.

Hvor skriver du?

Helst ved er et skrivebord, det kan være hjemme ved Mälarens strand i Stockholm (der skrivebordet også er spisebord), på arbeidsrommet jeg leier i et fellesskap med musikere i Örnsberg, eller på gjesterommet i Kristiansund når jeg er i min gamle hjemby. Og når jeg er på reise, i notatbøker i fanget, har alltid med meg minst et par stykker.

Fra arbeidsrommet.

Når skriver du?

Det kan være når som helst, det viktige er at jeg er alene, eller avsondret på et eller annet vis, noen ganger om natten, ofte tidlig om morgenen, og reiser kan innimellom være bra for skrivingen, når man er rykket ut av alle hverdagens bestyr.

Hva trenger du for å skrive?

Stillhet, i betydningen «ikke mye annet å forholde meg til». Og penn og papir – elsker tynne tusjpenner som glir lett over papiret, og setter ofte opp håret med en slik, den perfekte hårpinne, sånn at den er lett tilgjengelig. Og Macen min, den er med meg nesten overalt, har nettopp skaffet en ny da den gamle, etter nesten 15 års tro tjeneste, krasjet her i vår, og begynte å lyde som en motorsag … Det har vært litt rart å separeres fra den, men etter at jeg greide å overføre min kaossamling av dokumenter til den nye, begynner det å kjennes bra.

Hva gjør du når du står fast i skrivingen?

Da griper jeg ut etter en bok – å lese, lytte, gir ofte en innfallsvinkel. Eller så gjør jeg noe helt annet, leser mye aviser, ser dokumentarer, eller henter inn andre kunstinntrykk, går en tur eller lager mat, eller andre ting som jo må gjøres. Liker også å sitte helt stille, tenke. Og jeg kan ha lange perioder der jeg ikke skriver, annet enn strønotater, på ulike lapper som har en tendens til å fly av sted …

Fra arbeidsrommet.

Hvordan vet du at en tekst er ferdig?

Det er intuitivt, med kroppen som resonanskasse, og i kroppen fins hjerne og hjerte; intellekt, følelser, minner, erfaring. Jeg merker det hvis jeg prøver å få inn ting i et dikt eller en lengre tekst som kunne passet, vært interessant osv., men som liksom støtes ut – det er virkelig som om både dikt og andre litterære tekster har integritet etterhvert som de tar form.

Gjesterommet i Kristiansund.

Vil du bidra til Skriverommet? Send bilder av der du skriver, samt svar på spørsmålene over til post@forfatterforeningen.no.