Skriverommet

I «Skriverommet» deler DnF-medlemmer bilder av der de skriver og noen tanker om skriveprosessen. I dag: Ninni Nyhus.

Hvor skriver du?

Jeg tenker at jeg aller helst skriver på en seterhytte uten strøm og vann, en mystisk og magisk plass med tåke og tunge fjell. Meeeeen jeg vet ikke om det faktisk er sånn eller om det bare høres romantisk ut. Skriver nok oftest hjemme. På det lille oransje rommet som er roterom, kostymelager, arbeidsrom og babysoverom i ett.

Ellers er det gøy med startfaseskriving på kafé eller bibliotek med ei venninne som også skriver. Kort økt med mest prating og litt effektiv lekeskriving. Dessuten kverner jeg mye i hodet på tekst og ideer før jeg faktisk skriver. Og hvis det teller skriver jeg mye når jeg går.

Når skriver du?

Kan jo komme noen ideer i senga før jeg sovner, men å faktisk dytte ned ordene på dataen skjer utelukkende på dagen, og aller helst tidlig. Da er hodet ryddig og klart, og skrollefingeren og prokrastineringsbeinet roligere. 

Det beste er å skrive når det åpner seg en helt stille dag og kjøkkenet er rydda og babyen plutselig sover lenger enn vanlig, og jeg kjenner meg helt, helt aleine på en befriende måte.

Hva trenger du for å skrive?

Data og press! Tidspress eller pengemangel!

Aller helst å være i gang med et prosjekt. Og har jeg ikke et prosjekt, så tar jeg gjerne en irritasjon eller observasjon, noe som brenner, en nysgjerrighet eller leting. Og har jeg dette prosjektet, trenger jeg selvtillit så jeg tør fortsette uten å skrote alt eller «stryke? :)».

Hva gjør du når du står fast i skrivingen?

Presser meg sjøl til bare å skrive likevel, skrive noe drit, bare taste litt. Kanskje komme meg ut på kafé sånn at jeg MÅ skrive ellers ser det dumt ut. Kan ikke gå på kafé for bare å sitte å se på serie eller klær på dataen. 

Å rydde tid er også en ting. En viktig, viktig ting. 

Å ha tre dager der jeg ikke har noe annet opplegg. Da skjer det ofte noe. 

Hvordan vet du at en tekst er ferdig?

Hm, ja, si det. Jeg føler vel aldri tekster blir helt ferdige. Eller, de kan alltids utvikle seg. Jeg kan se på ting jeg har skrevet og angre på at jeg ikke formulerte det sånn eller sånn i stedet for. Burde ha lagt til noe, fjerna noe, men på et tidspunkt må jeg bare bestemme meg for at sånn, der var det ferdig og tenke at jeg ikke kommer meg så mye videre, og da er det vel greit nok. Føler også at noen dikt kan bli overarbeida, og da blir det bare rot. Da er det bedre å skrive noe nytt raskt med samme grunnide.

Vil du bidra til Skriverommet? Send bilder av der du skriver, samt svar på spørsmålene over til post@forfatterforeningen.no.