Hvor skriver du?
Det kan være overalt. Gjerne i fart. Det vil si på fly, tog eller trikk. Når jeg går på tur i skog, ved hav eller på fjell, kommer tankene opp i turtall. Da noterer jeg på mobilen. Jeg kan også notere i møter på jobben. Når jeg blir inspirert av det absurde arbeidslivet eller blir servert nye ord. En halvtime skriving på kafe på vei til jobb kan også være bra. Det gir en intens, varm følelse når det funker. Mest skriver jeg i sofakroken hjemme. Beina rett ut foran meg, og mengder med kaffe, vann og Mynthon. Og på samboerens hytte i Sverige. I en slags selvlaget daybed. Samme stilling der, beina rett ut og kliss lik meny.
Når skriver du?
Hodet er best om morgenen. Det kan være grytidlig, på grensen til natt, fordi jeg ikke alltid klarer å styre når jeg våkner. Men ideelt sett skriver jeg fra 06.30 og til jeg har fått ut det som skulle ut. Så skjer det også at jeg skriver om kvelden. Men minst kveld. Jeg blir så trøtt. Og liker å avreagere om kvelden.
Hva trenger du for å skrive?
Ingenting. Det lærte jeg av Svein Hatløy, at man må kunne ta i mot kunnskap hvor som helst når som helst. Så har jeg overført det til å også kunne utføre arbeid hvor som helst når som helst. Det er befriende å ikke lage seg greier man er avhengig av. Skriving er jo ikke noe jeg helt kan skru av og på. Jeg forsøker å få ned det som kommer når det kommer. Det aller beste er å finne flyten og virkelig komme i sonen. Det er en rus å være i den konsentrasjonen. Å hele tiden ikke vite hva som kommer ut av hånden, men ha følelsen av at noe bra kommer. Jeg vil si det er troen på å komme i den flyten som holder meg oppe. Sånn bortsett fra barna og kjærligheten. Det beste middelet for å oppnå det, er skriveferier. Nye omgivelser og ingen forpliktelser.
Jeg trenger forresten sånn passe uro. Det henger på et vis sammen med søken etter flyten.
Jeg trives også godt når jeg kan fyre i peisen, tenne stearinlys. Og veldig gjerne vite at det er natur utenfor. Fjell eller hav og svaberg. Ikke egentlig skog. Jeg er ikke så tiltrukket av skog, og det gir meg veldig dårlig samvittighet, for jeg synes skog kan være vakkert, og trives alltid når jeg er der, og skriver ofte godt etter en skogstur. Og jeg havner faktisk veldig ofte i skog siden kjæresten min liker det så godt. Men jeg er ikke hjemme der, det må være det. Jeg oppsøker ikke skog, det er liksom fjell og hav jeg aller helst vil ha. For å kunne trekke pusten godt.
Jeg liker å se bokhyller når jeg skal skrive.
Hva gjør du når du står fast i skrivingen?
Setter på en klesvask eller vasker i en kjøkkenskuff. Vanner blomster. Ser på Instagram. Går til bokhyllen og stirrer på en bok jeg elsker. Tenker på at jeg skal kjøpe stoff og sy meg et skjørt. Håper at jeg skal finne litt mørk sjokolade som ingen har oppdaget. Forsøker å komme på noe jeg er god til. Som jeg vet ikke vektes like tungt som skriving i noen av mine domstoler. Gjør det likevel.
Hvordan vet du at en tekst er ferdig?
Jeg tror at jeg vet det veldig mange ganger på veien, siden jeg er en rastløs sjel. Men jeg vet også veldig godt når jeg lurer meg selv. Det er som om jeg vil det, for nå er det tomt og jeg orker ikke mer, og det er akkurat slik som dette jeg ville at teksten skulle være. Så forstår jeg av kommentarer fra redaktør eller andre lesere at «her, her og her kunne du kanskje …». Da følger noen sekunder med sirup og motvilje, før jeg husker at det eneste jeg egentlig vil, er å få spørsmål, og at nå har til og med spørsmålene allerede åpnet opp, og kommer til å gjøre teksten min bedre. Det er vondt og herlig. Og så, etter noen sånne runder, skjer det faktisk, at jeg kjenner at «der var det punktum». Jeg tror det er fordi teksten på et vis åpner seg.
Vil du bidra til Skriverommet? Send bilder av der du skriver, samt svar på spørsmålene over til post@forfatterforeningen.no.