Skriverommet

I «Skriverommet» deler DnF-medlemmer bilder av der de skriver og noen tanker om skriveprosessen. I dag: Kathleen Rani Hagen.

Hvor skriver du?

Jeg har en arbeidspult i et hjørne av stua, der skriver jeg når det ikke er noen andre hjemme. Utenfor står det en stor nyperosebusk som iblant skraper mot husveggen. Lenge trodde jeg at det var skjærene som holdt på med noe der ute, eller at vi kanskje hadde mus i hus, men så var det bare vinden.

Det hender jeg drar på biblioteket for å skrive, bare for å bryte litt opp og forsyne meg av salatbaren til lunsj, dessuten tenker jeg godt når jeg er på vei et sted: når jeg går eller sitter på bussen, i bilen, på toget. Ideer dukker gjerne opp da, og da skriver jeg i en notatbok eller på mobilen. Av og til hender det jeg hører en samtale på bussen eller ferja som nærmest er som en novelle. 

I fjor var jeg i DnF-leiligheten i Berlin, det var første gang jeg var alene i en hel uke etter at jeg fikk barn. Fyttikatta så mye jeg fikk skrevet da, det var helt fantastisk, og likevel var det tid til å sykle og besøke museer. Alle bøkene mine er skrevet på flere steder. Det første utkastet til den siste romanen min skrev jeg i en gammel gruvearbeiderbrakke i Longyearbyen.

Når skriver du?

Helst morgen og formiddag, når jeg på forhånd har bestemt meg for at det skal skrives. Kortere, spontane skrivestunder kan derimot skje når som helst. Da jeg var yngre kunne jeg forsvinne inn i en toalettbås på et utested for å skrible noen ord på mobilen, nå er det sjeldent jeg befinner meg på en bar, men fortsatt kan trangen til å skrive dukke opp i tide og utide. For noen år siden dro jeg til Svalbard for å gjøre feltarbeid til en masteroppgave i biologi, men hele tiden følte jeg at det bare var i veien for skrivingen, så jeg avbrøt studiene og reiste hjem. Senere viste det seg at mye av det jeg hadde skrevet i feltboka mi mens vi var ute på vidda i vær og vind var mulig å bruke litterært. 

Hva trenger du for å skrive?

Først og fremst noe å skrive med. Jeg klarer ikke å skrive dersom det ligger andre arbeidsbyrder på meg som krever at jeg bruker hodet på samme måte, som f.eks. søknader eller bokanmeldelser som skal leveres innenfor en tidsfrist. Da må jeg få unna det først. Derimot kan jeg godt skrive i rot, hjertesorg og fortvilelse. 

Hva gjør du når du står fast i skrivingen?

En ting jeg har omfavnet med alderen er å reise meg opp fra pulten og gjøre noe helt annet dersom jeg står fast. Tidligere kunne jeg insistere på å bli sittende for å tvinge noe fram, den tiden er forbi. Nå vasker jeg huset, eller jeg går en tur, spenner på skiene eller drar i stallen. Det er faktisk ganske meditativt å møkke en paddock. Kanskje er det derfor jeg nå skriver en roman om hester.

En annen ting som også får hjernen til å arbeide i fred, uten at jeg trenger å følge med på den, er å spikke eller stoppe hullene i barnas klær, derav stabelen med bukser og trøyer på arbeidspulten. Dere kan ikke se det, men i skuffene ligger sandpapir til å pusse sleiver med. Da jeg var barn hatet jeg håndarbeid, men nå gir det meg en deilig ro.

Hvordan vet du at en tekst er ferdig?

Noen ganger tror jeg at en tekst er ferdig, mens redaktøren ikke er enig, da er det bare å jobbe videre. Andre ganger oppdager jeg ting jeg vil endre eller legge til etter at teksten er gått til korrektur. Kanskje kan man holde på lenge sånn, men det er alltid en lettelse å bli ferdig, sånn at jeg (enda en gang) kan begynne på det jeg egentlig vil skrive.

Vil du bidra til Skriverommet? Send bilder av der du skriver, samt svar på spørsmålene over til post@forfatterforeningen.no.