Hvem er Forfatterlandslaget? Er det fotballakademier ved landets skriveskoler som rekrutterer?
Vi er vel det du kan kalle et slags bedriftslag for forfattere og skrivende mennesker. Vi spiller mot andre forfatterlandslag fra andre land, tidligere har vi møtt Sverige, Danmark, Italia, England og Tyskland. Eller vi spiller mot andre lag fra kulturbransjen, som Kritikerlaget. Vi besøker også videregående skoler og bedriver kombinert fotballspill og litteraturformidling mot/til elevene.
Rekruttering skjer uten plan og høyst sporadisk, noe som nok må ta skylda for at laget har tidvise dvaleperioder.
Tidligere denne uka spilte dere mot Kritikerlaget, og vant hele 8-1. Er det et lag det føles spesielt godt å slå?
Før kampen holdt Tore Rem, treneren vår, en motivasjonspreken hvor han ba oss lukke øynene og tenke på den dårligste anmeldelsen vi har fått. Det fikk opp tenningsnivået. Videre føltes det selvfølgelig ekstra digg å vinne, og kampen var full av høydepunkter. Alf Kjetil Walgermo som scoret hattrick i løpet av andre omgang er nok det største. Personlig er jeg stolt over å ha produsert noe som gikk fullstendig over hodet på samtlige kritikere, nemlig corneren som ledet til 1-0 scoringen vår. Woosh!
Hvilke forfatterkvaliteter drar dere nytte av som fotballspillere?
Utholdenhet. Det å skrive er å holde ut. Endeløse nedturer, refusjoner, avslag. Skrivesperre og manglende inspirasjon. Dårlig økonomi, ingen salg, ingen oppmøtte på arrangement. Ingen anmeldelser eller dårlige anmeldelser eller gode anmeldelser av dårlige anmeldere. Makuleringsvarsel. Sammenlignet med dette er en fotballkamp peanøtter.
Hva er ditt beste Forfatterlandslagsminne?
Her tror jeg det er best å snakke om hva som er forfatterlandslagets beste forfatterlandslagsminne. Forfatterlandslaget er et lag som har eksistert siden 2008, og selv om vi har hatt utskiftninger i troppen finnes det noen øyeblikk i lagets historie som videreføres i lagets kollektive minne. Erlend Nødtvedt som kom inn fra tribunen under litteraturfestivalkamp mot Italia, etter hvem vet hvor mange pils og sigg, og scoret det avgjørende målet i kampen iført dressbukse og pensko. Thomas Espevik som scoret på rabonaspark i krysset fra tjue meter på Intility arena. EM-vinnende trener Otto Rehhagel som utbrøt «Spielen wie die Norweger!» til sine egne spillere i sluttminuttene mellom oss og Tyskland.
Beste skjønnlitterære bok som har å gjøre med fotball?
Jeg tror ikke jeg kan komme unna Tribunefeber av Nick Hornby. Ja, den er strengt talt sakprosa, men kan og bør leses som roman. Boka formidler hele følelsesregisteret man som fotballsupporter er nødt til å navigere, fra bunnløs tragedie til euforisk glede, og det absurde ved å bevege seg ubønnhørlig mellom disse. Boka vil gjøre ellers betutta og trauste mannfolk varme om hjertet av gjenkjennelse, mens konene deres nok vil (ønske å) lese den mer som et humoristisk skråblikk. For hvordan kan dette være sant? Det er sant! Nick Hornby oppsummerer det hele slik: «I skremmende store deler av dagen er jeg en idiot».
Nevn tre spillere på det norske herrelandslaget og hva selvbiografiene deres bør hete.
Ryerson: Det var i den tid jeg løp omkring på San Siro med leopardsveis.
Haaland: Mål og melk – «meg og min magiske drikk».
Ødegaard: Fra nå av er svartedauden det andre folk tenker på.
Sett sammen et all stars forfatterlag du ville sendt til VM (gjerne med beskrivende karakteristikker, som «Murakami i mål fordi det hadde vært praktisk med et parallelt univers innafor sekstenmeteren der motstandernes angrepsspillere kunne forsvunnet»)?
KEEPER
Michel Houellebecq:
Gjør målet umulig å se for motstanderen ved å innhylle det i røyken fra 500 sigaretter. Har konkludert med at mennesker er dømt til å gjenta de samme mønstrene, og kan således forutse hvor enhver avslutning kommer til å havne.
FORSVAR
HØYREBACK
Jo Nesbø:
En svært allsidig spiller, bidrar med drivende og intense raid langs kanten offensivt, og makabre taklinger defensivt. Avslører usikre forsvar med plot twist-innlegg mot slutten, ser ut som de er for lange, men havner nydelig på bakre stolpe hver gang.
MIDTSTOPPERE
Charles Bukowski:
Forsvarsspillernes svar på en sliten pubgjest som har stått støtt gjennom fem tiår med drikking, utukt og slagsmål. Lar seg ikke påvirke av verken press, publikum og til tider ikke av kampen heller. Serverer taklinger som er stygge som juling og klarerer baller avsted som ville hester over alle hauger.
Jane Austen:
Holder den bakre rekke ryddig som et engelsk selskapsrom fra tidlig 1800-tall. Kan fremstå som noe anonym, men viser seg å være forsvarets intelligens som holder villstyringene rundt seg samla gjennom subtil sosial manipulasjon.
VENSTREBACK
Knut Hamsun:
Vet at gressmatta belønner det ærlige og harde arbeidet. Drives tidvis av et ubevisst sjeleliv som leder ham langt ut av posisjon, men som viser seg å være genialt til slutt. Har tvilsomme politiske kontakter utenfor banen, noe som gir ham et problematisk image, men genererer fordelaktige dommeravgjørelser under kamper.
MIDTBANE
HØYRE INDRELØPER
Emily Dickinson:
Gjør tilsynelatende lite ute av seg, men når man ser på kampen i opptak viser det seg at hun har rundt 1800 ballberøringer, flere av dem av den geniale typen.
SENTRAL MIDTBANE
Jon Fosse:
Minimalistisk spillestil. Står stille i midtsirkelen og slår de samme pasningene om igjen og om igjen, men med en så ekstrem presisjon at motstanderen aldri får tak i ballen, og publikum alltid er overbevist om at nokon kjem til å score.
VENSTRE INDRELØPER
Lászlo Krasznahorkai:
Kan motta ballen en gang i løpet av første gruppespillkamp, og holde på den til langt uti semifinalen. Å spille mot Lászlo føles som å være med i en sju timer lang svart-hvitt-film hvor verden sakte går til helvete rundt deg.
HØYREVING
Astrid Lindgren:
Forholder seg til fotball som en lek, med oppfinnsomme, fantasifulle og tidvis barnslige løsninger ute på banen. Kjemper samtidig for lagkameratene sine som om de var en bestevenn hun måtte frakte med slede gjennom en snøstorm, eller en lillebror hun måtte redde ut av en brennende bygning ved å hoppe ut av et vindu i tredje etasje.
SPISS
Oliver Lovrenski:
Brakdebuterer med tilsynelatende kaotisk, men gjennomført stilsikkert spill. Jetter i bakrom, gjør harakat med hele forsvaren, tæsjer baller og scorer tærte gåller.
VENSTREVING
Franz Kafka:
Fyller motstandernes forsvarspillere med eksistensiell angst, ettersom ethvert angrep utvikler seg til en absurd, byråkratisk prosess. Både offside- og handsregelen er gjenstand for sporadisk opphevelse, alle får gult kort, ingen får vite hvorfor.
Hvor langt når Norge i VM?
Langt nok til å bli historiske, kort nok til at de rekker hjem for å spille oppvisningskamp mot forfatterlandslaget som en del av NRKs oppladning til finalesendinga.
Intervjuet er gjort av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.