29. september til 1. oktober 2025 reiser kulturministre fra hele verden til Mondiacult, UNESCOs verdenskonferanse for kulturpolitikk. Blant temaene her er digitalisering og kunstig intelligens. Kultur- og likestillingsdepartementet ba om innspill til hva de skal diskutere med sine kollegaer i Barcelona, og DnF delte følgende oppfordring på innspillsmøtet i Oslo 26. august.
—-
Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Norges bidrag på Mondiacult-konferansen.
Den norske Forfatterforening består av nesten 850 profesjonelle norske forfattere. På våre nettsider finnes underskrifter fra over 1000 norske forfattere som ønsker å reservere seg fra å bli redusert til treningsmateriale for kunstig intelligens uten kompensasjon. En hel kunstverden er sterkt bekymret for dette soleklare bruddet på opphavsretten, og dette er utvilsomt det aspektet ved KI som har blitt best belyst i feltet. Men det er også det aspektet som har den enkleste løsningen, så det skal jeg ikke si så mye om. Kompensasjon må skje både ved trening OG bruk av språkmodeller, og dette må lovreguleres. Så enkelt er det.
Det er et annet aspekt ved KI og kulturlivet vi vil fremheve, og som jeg håper dere vil ta med dere i diskusjonen med europeiske kollegaer i Barcelona. For her trenger vi virkelig felles tankekraft. Jeg tror denne utfordringen kan bli enda større enn bruddene på enkeltkunstnerens rettigheter. Det handler om hva som skjer med kulturen vår når menneskeskapt kunst ganske snart kan utkonkurreres på alle de sentrale konkurransefaktorene, unntatt én – og det av selskaper som ikke har kunsten som sitt høyeste mål, men profitt.
Folk ønsker seg menneskeskapt kunst, og vil alltid velge det som er best, sies det. Javel. Se på din nærmeste matvarebutikk. Hvilke varer er det som overlever der? Jo, det er de varene som kan konkurrere på tre av fire avgjørende faktorer: pris, kommersiell appell og tilgjengelighet. En frossenpizza er billig, den har en smak som nesten alle synes er ok, den er enkel å masseprodusere og tilberede. Selvfølgelig taper de sunne og bærekraftige alternativene, som representerer den fjerde konkurransefaktoren: Kvaliteten. De finnes ikke i butikken lenger, men er forvist til nisjemarkeder. Hadde vi ønsket at det var annerledes, hvis vi kunne? De fleste vil svare ja.
KI er hyperfokusert på å oppfylle disse tre suksessfaktorene: Mest mulig, billigst mulig, enklest mulig. Og derfor lyder det så skrekkinngytende for kulturlivet når effektiviseringens jubelkor lyder overalt. For noen uker siden lanserte Google sin Gemini Storybook, der en illustrert barnebok genereres med ett klikk, på tjue sekunder. Gratis, med et under gjennomsnittlig godt språk, en historie mange kan like, med helt ok bilder mange kan sette pris på. Tilpasset ditt verdenssyn, dine politiske standpunkter, din moral – gratis, i hvert fall foreløpig. En slik utvikling gjør at flere kunstnere nå spør seg om det er noen fremtid i å fortsette å skape, annet enn som en sunn hobby. Vi kan jo ikke konkurrere på slike vilkår, mot en konkurrent vi ufrivillig har bidratt til å trene.
Den som kjenner sin norske kulturpolitikk vet at kunst og kultur av ypperste kvalitet er det høyeste målet. Hvordan ivaretar og bevarer vi den, når hver og en av oss ganske straks står overfor valget mellom nesten gratis nesten-kunst, eller kostbar kunst, laget av mennesker? Kan du med hånden på hjertet si at du ville valgt en god og litt utfordrende roman fra Gyldendal til 449 kroner, foran en 60 prosent like god og lettlikt KI-roman fra Meta Bookmarket til 7 kroner? Uansett hvor gode intensjoner du har?
Nei, vi prøver ikke å stoppe KI. Men det er nå vi har sjansen til å tenke og kanskje gjøre noe med den skjeve konkurransesituasjonen som vil komme, og tapet i kvalitet den kan bære med seg. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å diskutere det, enn på Mondiacult. Og her kommer jo Norge beredt! For konkurranseutjevnende og visjonær kulturpolitikk har vi nemlig gjort før, for eksempel da vi utviklet instrumenter som innkjøpsordningen, momsfritaket på bøker og bibliotekvederlaget for å motvirke en utvikling som den gang bare truet i fremtiden. Det har gjort at et lite bokmarked faktisk overlever, og til og med får en nobelprisvinner i litteratur.
I møte med KI blir hele verdens kulturliv dette lille markedet. Så reis ned dit med ledertrøya på! Si at dere har noe å bidra med, men at dere trenger hjelp til å være visjonære enda en gang. Vi kunstnere har – overraskende nok – ikke fasiten på hvilke verktøy kulturpolitikken trenger nå, men vi er veldig gjerne med på å tenke sammen med dere.