Tenker som en skuespiller når han skriver

– Det henger nok sammen med min bakgrunn fra teateret, sier nytt DnF-medlem Ewoud van Veen (49).

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg kan aldri huske å ha tenkt at jeg måtte bli forfatter, men at jeg har blitt det, skyldes nok en naturlig skapertrang og skaperglede. Helt siden jeg var ung har jeg laget fortellinger, karakterer og små univers. Og jeg liker å skrive, så enkelt er det. Jeg elsker jeg å konstruere setninger, skape mening ved å stokke om på ord, legge til noe, ta vekk noe. At noen få setninger eller avsnitt kan danne rike bilder i hodet til en leser, vil aldri slutte å fascinere meg.

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

På sett og vis har jeg alltid skrevet mye, men da jeg var yngre drev jeg mest med musikk og teater, og skrev tekster i den forbindelse. Først da jeg var i tredveårene gikk det opp for meg hvor glad jeg er i å skrive, og jeg begynte å skrive lengre tekster som til slutt, over mange år, utviklet seg til et bokmanus, som jeg sendte til noen forlag. Jeg følte meg virkelig heldig da Otto Ersland ved Kapabel Forlag uttrykte begeistring for manuset og ideene mine. Så ble det en spennende og lærerik arbeidsprosess med manuset frem mot utgivelse, og jeg skylder en stor takk til Otto og til Ingvild Bræin, som ble min konsulent i prosessen.

Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Jeg vet ikke om jeg kan si at han har hatt en direkte betydning for mitt forfatterskap, men det var da jeg leste Dag Solstad som tenåring at jeg først forsto hva som menes med en språklig rytme, og i det hele tatt ble bevisst på form og ikke bare innhold. Den bevisstheten har vært veldig viktig for meg i skrivingen.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

Imidlertid. Det er et praktisk ord i en del sammenhenger og for eksempel fagtekster, men hører ikke hjemme i skjønnlitteratur. Til tross for det, dukker det stadig opp når jeg skriver. I det hele tatt er det mange ord jeg må venne meg av å bruke, og jeg kjemper en utrettelig kamp mot forslitte uttrykk.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Det er deilig å stryke, det er som å rydde og kaste i boden – man angrer sjelden. Men før det kan strykes, må man skrive, uten å tenke for mye underveis. Man må ikke stryke før man har skrevet!

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

Hos meg starter det alltid med noen karakterer, eller kanskje helst bare én karakter. En stemme, en måte å snakke på, en måte å tenke på, å se verden på. Det henger nok sammen med min bakgrunn fra teateret, jeg tenker som en skuespiller i en rolle mens jeg skriver. Så bygger jeg en verden rundt karakteren, en verden som karakteren vandrer rundt i, og som jeg vandrer rundt i sammen med denne, uten å vite hva jeg finner før jeg har begynt. Jeg planlegger ikke en ferdig historie fra start til slutt.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Ja. Men det kan være noen intensive perioder med skriving der jeg tar en pause fra lesingen.

Hva liker du å lese?

Jeg leser mye forskjellig skjønnlitteratur, og hva fortellingene handler om spiller liten rolle, men det språklige må appellere til meg. Jeg liker at noen overrasker meg, at noen skriver på en helt annen måte enn jeg selv kunne gjort. De siste årene har jeg gått over til nesten bare å lese norske forfattere, mens jeg tidligere leste mer utenlandsk litteratur. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, men det plager meg ikke, det er så mange interessante litterære stemmer bare her i Norge.

Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

Jeg er, som sikkert de fleste andre av medlemmene, utrolig takknemlig for innkjøpsordningen. Så er jeg spent på litteraturpolitikken fremover, i en verden der kunstig intelligens tar stadig større plass.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Jeg har ikke vært del av en verden av forlag og forfattere før, så jeg tror jeg kan ha stor nytte av å være medlem i en organisasjon som kan gi råd og veiledning når jeg trenger det. Og kanskje jeg knytter noen kontakter, blir kjent med noen som kan inspirere. Jeg håper det, for å skrive er jo i seg selv en ensom prosess.

Ewoud van Veen har utgitt romanen Tilfluktstanker (Kapabel forlag, 2025).