15. januar offentliggjorde FAFO rapporten Kunst, kultur og KI En undersøkelse av erfaringer med og forståelse av kunstig intelligens blant norske forfattere og musikere.
Den intervjubaserte undersøkelsen utforsker hvilke holdninger kunstnere har til KI, og hvordan teknologien i praksis påvirker arbeidshverdagen deres. 14 kunstnere er intervjuet, blant dem seks forfattere. FAFO har også intervjuet tre representanter for kunstnerorganisasjoner. (DnF er ikke blant kildene.)
– Vi kjenner igjen mange av de holdningene og den usikkerheten som preger intervjuobjektene i rapporten. Samtidig peker den på flere interessante strukturelle forhold som er viktige å følge opp i fremtiden, sier Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening.
Vatne deltok i en panelsamtale om rapporten under FAFO-frokosten 15. januar.
Mer enn et rettighetsspørsmål
Den store debatten om KI i kunstfeltet har så langt handlet om opphavsrett og tek-selskapenes tvilsomme fremgangsmåter for å skaffe seg treningsdata. Dette er også et tema som preger rapporten. DnFs holdning er at ulovlig trening er brudd på opphavsretten, og jobber for at forfattere skal kunne reservere seg mot slik bruk, samtidig som de skal få rimelig godtgjørelse hvis de godtar den.
Men det er langt flere aspekter ved KI som trenger å bli belyst, og FAFO-rapporten løfter flere slike. Blant annet har mange kunstnere vært opptatt av hvorvidt KI vil føre til at de mister jobber og inntekter til språkmodeller. Rapporten forsøker å si noe om dette.
Den har fem hovedfunn:
1. Norske forfattere og musikere tar i liten grad i bruk KI i sitt kreative arbeid.
2. Normene knyttet til KI-bruk oppleves som uklare blant utøverne.
3. KIs utvikling ses ofte i sammenheng med andre (negative) utviklingstrekk i bransjen.
4. Utøverne opplever i all hovedsak ikke tap av inntekt eller oppdrag til KI.
5. Det er behov for mer forskning på KI i norsk kunst- og kulturbransje.
Å slippe til KI er et valg mennesker tar
Rapporten peker på et viktig poeng: Hvorvidt det kommer endringer i kunstfeltet som følge av KI, er ikke nødvendigvis avhengig av hvor god teknologien er. Det er betinget av en menneskelig vurdering av når den er «god nok» til å erstatte menneskelig arbeidskraft. Slik sett er ikke KI noe «uunngåelig».
For å forstå effektene KI har på arbeid, er det derfor ikke tilstrekkelig å forstå teknologien. Vi må også forstå hvordan arbeidet organiseres, hvordan næringer er strukturert, og hvordan og hvem sitt arbeid som verdsettes, heter det i rapporten.
Den peker også på at konsekvensene kan bli spesielt store i kunstfeltet, ettersom det er en næring med høye kostnader til menneskelig innsats, og dermed sterke insentiver til å kutte slike kostnader. Det er også mange KI-verktøy spisset mot å løse oppgaver på tekst-, musikk- og bildefronten.
Markedet lite preget – foreløpig
Flertallet av de intervjuede forfattere oppgir at de er nokså avmålte til KI-bruk, enten av etiske eller miljømessige årsaker. Bortsett fra i ide- og researchfasen, eller i søknadsskriving, er KI lite i bruk. I selve skriveprosessen er det nesten fraværende. Enkelte mener likevel at det kan komme til nytte som sparringspartner.
Her er det viktig å merke seg at dette er personlige betraktninger fra et lite antall, og dermed ikke et representativt utvalg. Mange forfattere vil nok likevel kjenne seg igjen i beskrivelsene, mener DnF-leder Bjørn Vatne.
Det er ikke overraskende at de spurte forfatterne foreløpig merker lite til de økonomiske konsekvensene av KI i bokmarkedet, sier han. Både han og respondentene frykter likevel for fremtiden.
– Vi er fremdeles i starten av forretningsutviklingen på det området. Men den dagen det foreligger en mer moden teknologi, er det liten tvil om at noen vil utnytte denne til å tilby produkter hvor det er profittmarginene og ikke det kunstneriske uttrykket som står i sentrum. Det er neppe forfatterne selv som vil drive en slik utvikling fremover. Fåtallet av oss har noen glede eller nytte av å la en språkmodell gjøre det arbeidet vi selv brenner for, sier Vatne.
Det betyr imidlertid ikke at det ikke vil komme strukturelle endringer i bokbransjen som følge av KI, som i sin tur vil ramme forfatternes inntektsgrunnlag og mulighet for å få publisert verkene sine. Vi ser allerede at oversettere mister oppdrag. Beslektede jobber som tekstforfattere og kommunikatører, som mange forfattere har delinntekt fra, er også i faresonen.
– Vi kan også se på lydbokmarkedet som eksempel på hvordan teknologi former inntektsstrømmene, og delvis innholdet. Som følge av den teknologiske utviklingen har en langt større del av inntektene der blitt samlet i distribusjonsleddet, hos de store strømmetjenestene. I dag er disse aktørene fremdeles avhengige av å kjøpe kreativ arbeidskraft, altså betale for å få lov til å strømme forfatternes verk. Men hva om KI gjør det mulig å hoppe over dette leddet i fremtiden, for enkelte typer utgivelser? Selskap som først og fremst er næringsaktører og ikke forlag med samfunnsoppdrag, kan se seg tjent med å spare utgifter ved å gi ut bøker av lavere kvalitet i bytte mot bedre inntjening. Hos Storytel har vi sett de første eksperimentene med KI-skrevet litteratur. Dette vil neppe utkonkurrere eller skade den menneskeskapte litteraturen i første omgang. Men man kan tenke seg at det etter hvert vil stjele av forlagenes omsetning på den innbringende underholdningslitteraturen, og slik ramme deres evne til å satse på kvalitet og bredde i neste omgang, sier Vatne.
Et spørsmål om kvalitet
Rapporten løfter også en viktig diskusjon om hvordan synet på hva som er god litteratur kan forskyve seg i en slik markedssituasjon. Man kan ikke utelukke at ikke-rettighetsbelagte KI-bøker til ekstrem lavpris kan skape en ny type konkurransevridning i disfavør av den profesjonelle og dyrere litteraturen.
Rapporten omtaler det slik:
Et argument som dukket opp flere ganger i intervjuene var hvordan KI-genererte uttrykk – om det var musikk, tekst, illustrasjon eller annet – vurderes som «bra nok». Kvaliteten er tydelig lavere enn for menneskeskapte kunst- og kulturuttrykk, men anses som «bra nok» fordi det KI-genererte materialet er såpass billigere – dessuten potensielt gratis. Dette viser hvordan muligheten til å bruke KI presser ned både prisene og forventningene til kvalitet, noe som igjen kan få store konsekvenser for vilkårene i kunst- og kulturbransjer. En slik dynamikk antyder at spørsmål om kunstnerisk kvalitet og standarder også kan ha økonomiske dimensjoner og utfall.
– Dette mulige kvalitetstapet, sammen med den uklare biasen som KI-skrevne tekster bærer på, er med på å gjøre KI til et viktig kulturpolitisk spørsmål. Selv om kildegrunnlaget er lite, er rapporten et nyttig startpunkt i arbeidet for å skaffe mer kunnskap om de faktiske utfordringene som KI vil føre til i kunstfeltet. Et skikkelig faktagrunnlag er viktig for å kunne ta gode beslutninger om regulering, lisensiering og fremtidens kulturpolitikk, sier Vatne.
Flere prosjekter på vei
Den norske Forfatterforening er også glad for at Kulturrådet har utlyst midler til forskningsprogrammet Kunst og kunstig intelligens, der forskere inviteres til å se på hvordan både rammeverket og den kunstneriske praksisen endrer seg i møte med KI. Resultatene derfra er imidlertid ikke ventet før i 2028.
I mellomtiden oppfordrer DnF til en drøfting av hvordan de kulturpolitiske virkemidlene fungerer i møte med KI, og hvorvidt det er behov for endringer eller nyskapinger. En offentlig nedsatt arbeidsgruppe som fortløpende ser på effektene av KI i kunstfeltet og vurderer egnede tiltak kan være svært nyttig. Å være føre var er langt bedre enn å havne i en situasjon der vi forsøker å reparere et skadeskutt kunstfelt, sier Vatne.
– Det var tanken bak opprettelsen av Norsk kulturfond i 1965. Vi må våge å være like visjonære i dag, sier Vatne.
(Rapporten inneholder en unøyaktighet som er viktig for forfattere og DnF-medlemmer: En kilde oppgir at Kopinor skal forvalte opphavsrettigheter på vegne av forbundene, og at de involverte forbundene skal godkjenne forhandlingsresultatene i etterkant. Det siste stemmer ikke. Det riktige er at Kopinor har fått mandat til å forvalte medlemmenes rettigheter ved lisensiering av beskyttet innhold til bruk i kunstig intelligens, men forhandlingsresultatet er bindende, og organisasjonene får dermed ikke anledning til å godkjenne det.)