I Morgenbladet 8. mai fremmer styreleder i Forfatterforbundet (FF) Vibeke Koehler flere påstander som vi ikke kan la stå uimotsagt. At FF ønsker å nedsette en intern komité for å se på forvaltningen av bibliotekvederlaget, har vi aldri hatt innvendinger mot. Vi har derimot innvendinger mot at FF skaper et inntrykk av at det i litteraturfeltet hersker mistillit til dagens ordning. Mistilliten stammer fra en svært liten andel av den totale forfatterstanden i Norge: 72 prosent av den tredjedelen av FFs medlemmer som svarte på FFs medlemsundersøkelse i 2025. Når Koehler hevder at FFs komité skal undersøke hvordan bibliotekvederlaget kan forvaltes bedre «på vegne av norske forfattere», forsøker hun å gjøre seg representativ for en mye større gruppe enn dem som uttrykte misnøye.
Koehler viser også til at FFs komité består av medlemmer med «kunstnerisk, politisk, juridisk og økonomisk kompetanse». Hun unnlater å nevne at over halvparten av komitémedlemmene var med på å stifte FF og/eller har vært i FFs ledelse i en årrekke. Hvor nøytral blir da denne komiteen etter årevis med opprivende konflikt om bibliotekvederlaget?
I vårt forrige innlegg kritiserte vi at FF kun fokuserer på de svært knappe arbeidsstipendene, når det i tillegg deles ut både diverse- og grunnstipender. Dette avfeier Koehler på sviktende grunnlag. Grunnstipendene er for eksempel ikke så marginale som hun hevder. Mange forfattere og dramatikere får opp mot 30 000 kroner i året, og grunnstipend går til alle forfattere – uavhengig av organisasjonstilhørighet. Det er kanskje ikke snakk om store beløp, men når Koehler samtidig krever at flere skal få tilgang til vederlaget, må nødvendigvis midlene smøres tynnere utover, om ikke potten samtidig blir større.
Koehler peker på at FFs medlemmer har lav tillit til hvordan de øvrige organisasjonene forvalter midlene, men fokuserer hoveddelen av kritikken mot fordelingen av midlene til voksen skjønnlitteratur, selv om midlene fra bibliotekvederlaget kommer flere organisasjoner til gode. Dette peker mot den gamle konflikten mellom FF og DnF, og det kan virke som om enkelte av konklusjonene for komitéarbeidet er trukket på forhånd.
Til sist: Når Koehler spør hvorfor vi står sammen når FFs kritikk ikke er direkte rettet mot alle våre enkeltorganisasjoner, burde svaret gi seg selv: Vi vil kollektivt forsvare en velfungerende ordning, og gjentar vår felles oppfordring om å vise solidaritet med feltetog la denne omkampen ligge.
Marte Blikstad-Balas (styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), Ellisiv Lindkvist (Dramatikerforbundet), Sivert Nesbø (leder i Den norske Forfatterforening), Alexander Løken (leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere), Beanca Halvorsen (leder i Norsk Oversetterforening).
Denne replikken står på trykk i Morgenbladet, 15.5.26.