Hvorfor ville du bli forfatter?
Det kom nok som en naturlig forlengelse av alltid å ha lest mye. Å være en god og iherdig leser er vel selve forutsetningen for å kunne både skrive og tenke godt.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Listen er lang, men Philip Roth, Virginia Woolf, E. M. Forster, Don DeLillo, Lars Saabye Christensen, Inger Christensen, Jean Baudrillard. Her dukker det opp nye navn fortløpende. Jeg har fortsatt gleden av å bli like fascinert og oppslukt av litteratur i dag, som jeg ble da jeg var barn og i tenårene. Jeg vil ikke gå på jobb. Jeg vil helst ikke snakke med andre mennesker. Jeg vil bare lese.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Dette».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Det går bedre nå enn det gjorde før. Faktisk overraskende fint.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg begynner alltid med første setning. Første avsnitt. Jeg kan jobbe lenge i akkurat dette rommet, for her nedfelles en stemning, og den må jeg ha for å kunne fortsette. Det gjelder også når jeg skriver essays. Jeg må også ha rom, temperatur og lys. Om jeg er heldig kan jeg se for meg ansikter og kroppslige bevegelser.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Alltid. Uforbeholdent. Det åpner opp for nye ideer, samtidig som det gir avbrekk fra eget tankeliv.
Hva liker du å lese?
Romaner, essays, dagbøker. For tiden leser jeg mye sakprosa og poesi om skogen, spesielt Kerstin Ekman. Jeg liker veldig godt den britiske «nature writing»-tradisjonen. Roger Deakin er en favoritt.
Eirin Betten har gitt ut to romaner på Cappelen Damm: Tiden vil ha et annet bilde (2021) og Det tredje minnet (2024).