Norli Libris består av to ulike kjeder. Libris butikkene er eid av lokale bokhandlere og har lokalt styrt utvalg, men er i hovedsak med på Norli Libris hovedsatsinger. Libris-butikkene satser også mye på lokale bøker. Norli-butikkene er eid av kjeden og utvalget styres mer av kjedens satsinger og kjeden styrer en del av butikkens utforming. Allikevel er en stor del av Norli butikkenes utvalg og antall av den enkelte tittel styrt lokalt.
Kritikken mot bokhandlerne har kommet og gått gjennom 100 år, med mye av den samme argumentasjonen. Kritikken er generaliserende, sprikende og de påståtte effektene lite dokumentert.
Det er samtidig ikke vanskelig å være enig i at det er en stor utfordring i få synliggjort godt nok den store, og økende bredden av bøker som utgis, utover å ha det tilgjengelig i butikken. Det er stort behov for å få en konstruktiv, realistisk og faktabasert diskusjon om temaet for å sikre legitimitet for bokpolitikken i fremtiden.
Vi har fått mange detaljerte spørsmål som vi ikke uten videre kan besvare av hensyn til konkurransemessige og konkurranserettslige forhold, forholdet til leverandører og ansatte. Jeg vil derfor også henvise til vårt svar til Bok365.
- Les dette svaret her: http://bok365.no/artikkel/butikksjefene-har-stor-frihet/#.VSpqN_msUSw
Jeg vil derfor kommentere og gi vårt syn på forhold knyttet til kritikkens kjerne, som jeg oppfatter som 1) synliggjøring av den store bredden og 2) bestselgere fortrenger den samme bredden.
Kritikken rettes særlig mot kjedene. Kjedene er konkurrenter og har forskjellig profil. Noen fokuserer på pris og tilbud, andre mer på utvalg og nisjer, fokuset på bredde og smale utgivelser skal og blir derfor forskjellig. Dette er konkurranse. Jeg kan samtidig ikke se at det dokumenteres at kjedene generelt er dårligere enn andre bokhandler til å selge av de smale titlene. Kjedene har større andel abonnement enn andre bokhandler, og kjedene står for en svært stor andel av det totale bokinnkjøpet.
Alle Norli og Libris butikkene har abonnement, det betyr at all ny norsk skjønn litteratur er å finne i våre butikker. Bøkene finnes inne i butikkene, på bord og/eller i hyller. Hvor bøkene er plassert avhenger av hvilken kategori de tilhører.
Mange av abonnementsbøkene kjøpes inn i mere enn ett eks. men ikke alle, og de bestilles inn igjen når vi ser at det er etterspørsel. Gjenkjøp av første eksemplar er en aktuell problemstilling. En mindre butikk som har førsteeksemplaret stående i lengre før det blir solgt vil nok generelt være restriktiv på å kjøpe det inn igjen. Mens større butikker som selger dem ut raskt vil i større grad kjøpe dem inn igjen.
Jeg har ikke sett det dokumentert at beseselgerfokuset har blitt større, så dette kan jeg ikke kommentere spesielt. Men det er kundenes etterspørsel som utgjør den sterkeste drivkraften for hva som prioriteres. Bestselgere kryss subsidierer de smale titlene, de smale titlene hadde ikke hatt forleggere eller utsalgssteder uten bestselgere.
I kritikken gjentas myter som de berømte «pallene med Nesbø», vi har ikke disse pallene. Under lanseringen av Nesbøs Politi var det nok slik at et av butikkens mange kampanjebord var fylt av eller dominert av denne tittelen.
Når Norli Universitetsgaten blir omtalt som en «bestselger-sjappe» blir kritikken lite troverdig. Vi tar gjerne konkrete tilbakemeldinger på hva det begrunnes med. Til vanlig er bordene i våre butikker eksponert med mange titler, aktuelle nyheter, backlist og tilbud med salgspotensial. Slik må det være. Grunnen til at det må være slik er at dette er titler som kunder i stor grad skal plukke selv og som også er impulsdrevet. Det er effektivt for kundene og for oss, slik at vi kan benytte tiden på de kundene som vil ha mere hjelp.
Mye av bestselgersalget konkurrerer ikke med smal litteratur, men med helt andre tilbud. I kritikken som rettes mot oss, undervurderes kundene. De som har jobbet i bokhandelen vet godt at kundene er ganske bevisst på hva de vil ha. Og det er tydelige målgrupper for de forskjellige typene bøker. Leserne som er mer litterært opptatt enn den store massen, er generelt godt informert om hva som utgis.
Mange kunder ber om hjelp for å få råd om, eller finne frem spesifikke titler. Titler som vi svært ofte har og noen ganger må bestille inn, det oppleves generelt ikke som et stort problem. Norske kunder er svært godt fornøyd med bokhandelen. Jeg vil invitere kritikerne til å jobbe i våre butikker å teste ut dette. Kan vi lære av det er det utmerket.
Norli Libris har mye kunnskap om bøker og hva markedet etterspør. Men det er forfatterne og forlagene som har den tunge litteratur kompetansen. Det er en logisk og rasjonell arbeidsdeling. Det er i møtet med forlagene vi velger ut spesielle satsinger og informeres om titler vi skal være oppmerksom på. Bokrådene er med i disse møtene og vurderer det forlagene presenterer og hva de tror markedet vil ta imot. Dette for å balansere etterspørsel og sette sammen et spennende utvalg. Så må vi og den enkelte butikk beslutte hvor stor innkjøpsrisiko vi kan ta og hva vi velger å satse på tidlig. I bokrådene sitter det erfarne bokhandelsansatte med kunnskap innenfor ulike kategorier. Det er potensial som avgjør de store innkjøpene, men vi mener ikke det er en generell motsetning mellom kvalitet og potensial. Det er både kvalitetslitteratur og bøker med mindre litterær kvalitet som har stort potensial. Og sett fra vår side er det ikke noe vi ønsker mere enn å finne kvalitet med potensial som ikke andre har oppdaget før oss. Men den risikoen må vi ta moderat.
Det er ikke mulig for bokhandelen å ta stor innkjøpsrisiko på den store bredden som utgis. Antallet utgivelser er stort, og det er økende i forhold til markedet. Bøkene skal selges ut av butikk, og det er ikke bærekraftig og tilstrekkelig at de blir kjøpt inn av bokhandelen. Og det er ikke slik at bare bokhandelen kjøper inn så blir det solgt. Norli har tidligere år kjøpt inn mere og bredere på forhånd og tatt for stor risiko. Dette var sterkt medvirkende til at selskapet nesten gikk overende. Vi har de siste årene tilpasset innkjøpene til etterspørselen og hvilken risiko vi kan ta. Det har gitt resultater og Norli Libris kunne i 2014 notere seg positive resultater for første gang på mange år. Det mener vi er viktig for hele bokbransjen. Bokhandlerne er ikke grådige, og ikke kortsiktige, men driver med få unntak med marginale resultater.
Å synliggjøre bredden effektivt utover å ha det i hyllene er som før nevnt en stor utfordring. Det jobbes gjennom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen med å bedre den digitale informasjon og synliggjøringen av abonnements bøker gjennom Mentor, det kan bli enda bedre. Samtidig er vår erfaring at titler med potensial oppdages og finner frem til leserne. Norli har og skal ha stort utvalg, og vi jobber derfor med å utvikle flere konsepter for å synliggjøre enda mere av utvalget. Herunder informasjon og opplæring til ansatte. Det er ikke mulig for en ansatt å lese mange hundre titler i året, så mye av denne kunnskapen må formidles på en annen måte. Vi er klar over at morgendagens bestselgere må hjelpes frem i dag, det er vår felles interesse. Det betyr ikke at vi skal eller kan nedprioritere bestselgere, som både vi og bransjen er avhengig av, det må gjøres i tillegg til og på en annen måte. I Norli anbefaler vi bøker som ikke er de mest åpenbare og mest kjente. Det er spennende outsidere som vi har funnet i vårt nettverk eller i dialog med forlag. Men det er krevende å løfte titler som ikke er i kundenes bevissthet.
Praten om bøkene er avgjørende for om en tittel blir etterspurt og det er her den store utfordringen ligger. Når kundene først kommer i bokhandelen er de allerede godt i gang. Kjedens satsinger utgjør en liten andel av det totale tittelutvalget i butikkene. Og den enkelte butikksjef står fritt, under økonomisk ansvar, til å gjøre egne satsinger og anbefalinger i tillegg.
Betydningen av et stort og godt beliggende nett av bokhandler synes jeg blir undervurdert som virkemiddel. Det virker på meg som om mange tar dette som en selvfølge, det er det ikke. Dette har kjedene i stor grad sørget for, og dette hadde ikke vært mulig uten kjedenes moderne konsepter. Her vil jeg berømme våre konkurrenter og spesielt ARK som har vist vei for hele bransjen på mange områder og sørget for å plassere boken og bokhandelen veldig tydelig på kartet. Det betyr ikke at jeg mener alle skal være som ARK i et og alt. Uten denne tilstedeværelsen av butikker ville det totale volumet i den norske bokbransjen vært betydelig mindre. Noe som ville hatt stor betydning for økonomien i forlagsleddet, og muligheten for å få utgitt den bredden som utgis i dag. Og ikke minst antall butikker å få distribuert bøkene til. For at dette skal fortsette er bokhandelen helt avhengig av å skape resultater som gjør at vi henger med i konkurransen om beliggenhetene. Det er mange andre bransjer som kunne tenke seg å overta disse butikkene. Norli Libris har 160 butikker spredt fra Kirkenes til Farsund, og vi jobber aktivt med å etablere butikker på de riktige stedene.
I Norli har vi fra 10.000 til 50.000 ulike titler tilgjengelig i våre butikker. Bredden i antall titler varierer i forhold til butikkens størrelse og omsetningsnivå. Vi tilrettelegger stordriftsfordeler gjennom kjeden slik at den enkelte butikk har best mulig forutsetninger for å kunne fokusere på bøker og kunder. Vi jobber sentralt med å finne og understøtte butikkene med informasjon. Vi benytter organisasjonen til å finne og lese aktuelle bøker for å dele informasjon og ta beslutninger om felles større og mindre satsinger.
At noen butikker er små og har et mindre utvalg bør ikke være gjenstand for kritikk. Men det innebærer selvfølgelig at en kan oppleve at butikken ikke har en spesiell bok av høy litterær kvalitet inne. Og en kan oppleve at en slik butikk har såpass få ansatte at det ikke er så bred kompetanse der som en kan ha i en større butikk. Alternativet til små butikker med mere begrenset utvalg og kompetanse er som regel at det ikke er en bokhandel på dette stedet eller senteret.
Forlagene står fritt til å kontakte butikkene, med unntak av spesielt travle perioder som for eksempel jul der vi ber om at butikkene får konsentrere seg om kundene. Pågangen fra forlag og andre leverandører er større enn det butikkene kan håndtere og vi ber derfor butikksjefene om selv å prioritere det de mener har verdi. Vi ønsker å ta hånd om mest mulig sentralt der det er effektivt. Det påstås at forlagenes eierinteresser påvirker innkjøpene kjedene de eier. Det har vi ingen erfaring med. I vårt tilfelle har vi en 49 % eier som aldri ville akseptert en slik praksis og jeg ville aldri akseptert det som resultatansvarlig for selskapet. Vi handler mye med eierne til våre største konkurrenter, vi har ingen dårlige erfaringer med det. Her er vi alle gjensidig avhengig. Vi må ha tak i de viktige titlene og forlagene må få solgt inn det samme. Vi hadde ikke akseptert at for eksempel CappelenDamm forfordelte Tanum, men det har vi ingen opplevelse av. Slik sett er det god likevekt i dette markedet. Ønsket om avanseregulering er i så måte vanskelig å forstå i, en slik restriksjon vil svekke dynamikken, særlig ramme bredden i utgivelser og drive bokhandelen mot andre kategorier.
Vi i Norli skal videreutvikle konsepter som styrker opplevelsen av det store utvalget på en rasjonell og lønnsom måte. I tillegg til og ikke på bekostning av bestselgerne. Så må utgiverne av bøker vurdere om de utgir en større bredde enn det som det totalt sett er mulig å gi tilstrekkelig oppmerksomhet, både fra forlaget og i bokhandelen. Og en må være realistisk i forhold til hvilket potensial den enkelte tittel har. Mye av dette ligger utenfor vår kontroll. Utvalget og mangfoldet skal og må være stort skal vi oppdage de nye stemmene. Vi fortsetter å ta våre forpliktelser gjennom å ha abonnement og et så stort utvalg som vi kan leve av i alle butikker, og vi skal utvikle flere og bedre konsepter som skal støtte dette. Vi skal opprettholde attraktive butikker på mange av de beste salgsstedene i landet og et tilbud som kundene etterspør. Så lenge vi gjør dette driver vi lønnsom forretning som kan investere i fremtiden og bære det store utvalget som bokhandelen skal ha.
