Biblioteket er blitt et av de kuleste hangoutstedene i by’n. The place to be.
Jeg husker mine første besøk, at jeg som ung ungdom storøyd så Gunnar Staalesen som satt og leste mikrofilmene med gamle utgaver av BT, kanskje for å sjekke værforholdene på en bestemt dag.
Tar jeg turen innom i dag, treffer jeg gjerne på Tomas Espedal på vei ut av musikkavdelingen i fotsid regnfrakk med en platebunke i sekken. Frode Grytten står og plukker med seg det siste nye fra skotsk sosialrealisme. Kjente og ukjente fra det unge musikermiljøet reker inn og ut av musikkavdelingen. Fyllingsdalens store prestesønn og poet Erlend O. Nødtvedt sitter trygt plassert bak infoskranken i andre etasje.
På kveldstid velter det inn med folk til et av de utallige arrangementene, for å høre de nye rapperne rappe, en eller annen fanzinekveld, eller folk står i kø ned til Lungegårdsvannet for å komme inn og diskutere feminisme.
Tallene i år viser at gjennomsnittlig 2034 mennesker tar turen innom hver dag, fra alle samfunnsklasser, unge og eldre. Det er et eventyr. En ikke-kommersiell møteplass.
Hele ideen om et bibliotek er nesten ikke til å tro. Ta med deg alt du vil helt gratis. Et sted du kan sitte så lenge du vil, uten at noen forlanger at du skal kjøpe noe. Vil du ha noe, så bare ta det med deg.
Her har vi alle tråkket våre ungdomssko. For hva trenger du mest som ung forfatterspire? Du trenger å lese. Jeg ville ned hit bestandig. Jeg ville lese alt. Jeg slukte alt jeg kom over av poesi.
Om dagene bodde jeg simpelthen inne i musikkavdelingen. Jeg satt der i mine rufsete punkerklær og sjekket ut plate etter plate. Steve Reich, Philip Glass, dyre verk som jeg aldri ville hatt råd til å kjøpe sjøl, med bøker i hendene. Og med den legendariske oppegående bibliotekaren Trond Blom med stadig nye tips til plater. Det ble utdannelsen min. Min helt egne sammensatte utdannelse som jeg nå bruker i mitt yrke som forfatter.
Mange år seinere hadde jeg selv jobb oppe på galleriet og så på dem, ungdommene, med sine frakker og blå striper i håret. Inn og hente en bunke med bøker. Plukket ut etter innfallsmetoden. Jeg skimter bøker av Yngve Pedersen, Torunn Borge, et par svensker, alle disse ukjente brilliante forfatterne, som kjører litteraturens formel-1-løp på en bane nesten ingen besøker.
Du ser det på dem, at de er i ferd med å bli forfattere. Noen av dem er åpenbart outsidere. Biblioteket blir stedet. De vil inn, de vil lese det nye for å forstå reglene, for å gjøre seg i stand til å bryte dem senere. Uten biblioteket ville det vært umulig. Bøker koster jevnt tre hundre kroner, ingen ungdommer eller kunstnere har råd til å kjøpe med seg en bunke for å sjekke om kanskje noe av det funker. For på biblioteket er alle like rike! Der er alle millionærer. Der får du alt du peker på.
Biblioteket i Bergen har alltid pushet nye veier og vært et foregangsbibliotek som i årevis har vekket oppsikt på nasjonal basis. I Norge er salgstallene på lyrikk latterlig lave, men utlånstallene på lyrikk er derimot gode. Poesien lever høyt på scener omkring i landet, og den leses på biblioteket. Bergensbiblioteket har alltid vært på hugget til å kjøpe inn de gode og sære tingene. Der finner du blant annet kanskje Nordens største samling av moderne nordisk poesi, håndplukket av forfatterkonsulenter. En stilling som poeten Erlend O. Nødtvedt innehar i dag.
Jeg var den første i rekken. Gikk opp til daværende biblioteksjef Trine Kolderup Flaten og foreslo å opprette en stilling til meg som konsulent og formidler. En husforfatter som kunne lage ulike prosjekter til å fronte biblioteket og synliggjøre samlingen. Jeg fikk jobben og kjøpte straks inn et håndplukket utvalg av det beste av poesi fra Norden og verden forøvrig, og laget intervjuer med forfattere og presentasjoner for å synliggjøre deler av samlingen som fortjente større oppmerksomhet.
Den nordiske poesiavdelingen er fortsatt det første stedet jeg tar med besøkende kollegaer, svensker som sier at vi har bedre utvalg på svensk her enn på deres eget bibliotek hjemme i Malmø. Dette var en del av etableringen av avdelingen Galleri, som var helt unik, da man tok på alvor at folk i aldersgruppene 16-26 har en tendens til å kunne både interessere seg for poesi, halverotisk fantasy og tung Kafka. Samle alt dette på et sted. I stedet for å slavisk følge Dewey, så man det hele fra publikums ståsted. Det var en liten revolusjon. Sammen med flere andre satsinger på den tiden var det den spede begynnelsen på det formidlingseventyret som nå foregår med et litterært program som i kvalitet og kvantitet kjører runder rundt andre av byens arenaer.
For ikke å snakke om revolusjonen som har foregått de siste årene med det nyetablerte UngRom, som ikke bare appellerer til ungdommer, må jeg innrømme. Selv snek jeg meg inn der for å oppleve den glimrende nye rapperen Mads Dawg og en diskusjon om Atlanta-rap. Noen kan selvsagt hevde at dette kan ta bort noe av bibliotekets hovedformål, nemlig å få folk til å låne og lese gode bøker. Det har jeg ingen tro på. Det viser seg, som alle andre steder, at med flere folk innenfor dørene, med interessante foredrag og diskusjoner, skapes et miljø, og interessen for å fordype seg øker og bøkene lånes ut som aldri før.
Kort sagt har biblioteket over en tyveårsperiode gjennomgått en forvandling. Fra noe tilsynelatende traust og nedstøvet til et av de kuleste hangoutstedene i by’n. The place to be. Ikke bare for ungdommer, men for kulturinteresserte femtiåringer og ikke minst for folk med minoritetsbakgrunn. Seneste tilskudd her er det nyetablerte servicesenteret i underetasjen, et læringssenter der folk kan trene på å snakke norsk på språk-kafé, melde seg på kurs i bruk av digitale medier, og få hjelp til å kunne bruke offentlige tjenester på nett.
Etter å ha pløyet deg gjennom tre etasjer med deilig kultur, trenger du kanskje et glass eller to? Da er det bare å ta turen ned i den nyetablerte kafeen Amalies hage, etablert i samarbeid med folkene bak Café Opera. Jeg håper denne kafeen kan lokke enda flere folk inn til bøkenes verden, og med en av Norges beste og strengeste novellister, Annette Mattson, bak bardisken, regner jeg med at det skal bli en ordnet og fin stemning her.
Biblioteket er Bergens virkelige stolthet. Så får vi se om vinsalget i kjelleren fører til enda mer «Kjøssing i biblioteket», slik det ble beskrevet i Stig Holmås’ perle av et dikt.
(Innlegget har tidligere stått på trykk i Bergens Tidene: http://www.bt.no/meninger/debatt/Der-vi-alle-er-millionarer-3410938.html Teksten er gjengitt med forfatterens tillatelse).