Aktuelt

Om voldgift og fordeling av bibliotekvederlaget

Heidi Marie Kriznik om fordelingen av bibliotekvederlaget.

Leder Heidi Marie Kriznik
Heidi Marie Kriznik. Foto: Synnøve Dahl

Kjære forfattere

Hvordan fordelingen av bibliotekvederlaget blir de neste to årene skal nå avgjøres ved voldgift. Det ble klart fredag da Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Dramatikerforbundet og Oversetterforeningen leverte en anke på vedtaket gjort av forhandlingsutvalget for bibliotekvederlaget.

Alle organisasjoner med forhandlingsrett må tilslutte seg avtaleverket knyttet til bibliotekvederlaget. Avtaleverket fastslår at tvister om fordeling avgjøres ved forhandling.  Forhandlingsutvalget for bibliotekvederlag har i denne omgang bestått av forhandlingsleder og advokat Jan Terje Helmli i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Ragnar Bjerkreim fra musikksiden og Kim Erik Dahlskås, advokat for Norske billedkunstnere (NBK).

For å forsøke å gjøre en lang historie kort:

Den 4. februar 2019 ble Forfatterforbundet (FF), etter forbundets søknad, godkjent som forhandlingsberettiget organisasjon til bibliotekvederlaget av kulturdepartementet. Forfatterforbundet fremmet deretter et krav mot Norsk Forfatter- og Oversetterfond (NFOF) om en egen andel. NFOF består av Forfatterforeningen (DnF), Dramatikerforbundet (NDF), Oversetterforeningen (NO) og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)). Så begynte forhandlingene om fordelingen mellom NFOF og Forfatterforbundet.

Bibliotekvederlagsloven er en kort lov som gir lite veiledning rundt hvilke kriterier for hvordan fordelingen mellom de forhandlingsberettigete organisasjonene skal se ut. Kravet for at en organisasjon skal være forhandlingsberettiget er at den representerer en vesentlig andel av gruppen rettighetshavere på området.

Etter over et års vanskelige forhandlinger både internt mellom de fire organisasjonene som utgjør fondet og ovenfor Forfatterforbundet ble saken sendt over til forhandlingsutvalget for bibliotekvederlaget.  Forhandlingsutvalget fattet 5.august et vedtak om fordeling. Vedtaket innebar at NBU, NO og NDF hver måtte avstå 1 prosent (585 672 kroner) mer enn det disse organisasjonene mente hadde tilbudt. Forfatterforeningen måtte avstå godt over 6 prosent. Vedtaket ga således 6 442 388 kroner til Forfatterforbundet. Dette var 1 402 182 kroner mindre enn hva deres opprinnelige krav hadde vært. Vedtaket som forelå fra forhandlingsutvalget hadde ingen begrunnelse og var kun gitt gyldighet til 2021. Foreningene fikk frist frem til 5.10 med å klage på vedtaket, hvilket betyr en anke til voldgift. Departementet har imellomtiden gått til det skritt å holde tilbake den halvårlige utbetalingen av bibliotekvederlaget til Norsk Forfatter- og Oversetterfond. Dette er altså grunnen til at utbetaling av grunnstipend er blitt forsinket. Vi har reagert på dette og bedt om at andre utbetaling av bibliotekvederlaget for 2020 finner sted snarest.

Det er mer enn 400 forfattere (medlemmer og ikke-medlemmer) som nå venter på stipend fra Forfatterforeningen, noe som er særlig uheldig i år hvor forfatterøkonomien er sterkt påvirket av koronaviruset.

Tilbakeholdelsen av midler har ført til ekstra press på foreningene.

Forfatterforeningens styre har i flere runder drøftet en eventuell anke av forhandlingsutvalgets vedtak.  Styret har tatt diskusjonene på stort alvor og diskutert både for og imot en slik anke. Det er ikke en lett sak, og det er mange hensyn. Styret er ikke i tvil om at Forfatterforbundet har krav på en andel av vederlag. Det er likevel problematisk at forhandlingsutvalget har valgt ikke å fatte en prinsipiell avgjørelse eller begrunne vedtaket som altså skal bestemme en ny fordeling av bibliotekvederlaget mellom de fem foreningene. I vedtaket fra forhandlingsutvalget er Forfatterforeningen ment å skulle avstå størstedelen av beløpet, ikke bare i kroner og øre, men også i prosenter.

Bibliotekvederlaget er et viktig litteraturpolitisk virkemiddel. Stipendpotten skjønnlitterære forfattere kan søke på i midten av oktober, kommer dels fra statens kunstnerstipend og dels bibliotekvederlaget. Bibliotekvederlaget er en ordning med formål å kompensere forfattere og andre rettighetshavere for at staten stiller verkene deres gratis til rådighet i de offentlige bibliotekene, og slik berøver forfatterne mulige inntekter. Ordningen har hele tiden vært kulturpolitisk begrunnet, og har hatt som primært siktemål å stimulere til at det skapes ny litteratur. Organisasjoner og foreninger som mottar bibliotekvederlag står fritt til å selv vurdere hva de mener er nødvendig for at det skal skapes ny litteratur. For Forfatterforeningens del går bibliotekvederlaget primært til stipend.

Det er vissheten om at bibliotekvederlaget er helt avgjørende for at det skal skapes ny litteratur vi har tatt med oss i styrediskusjonene. Vi har også ønsket å gjøre valg som kan gi ro mellom søsterorganisasjonene slik at foreningene igjen kan prioritere andre saker, og at avgjørelsen vi tar kan bidra til at samarbeidet og tilliten organisasjonene imellom kan bygges opp. Det er ikke til å legge skjul på at diskusjonene har vært vanskelige. Vi har imidlertid erfart samtalens betydning for å se denne sakens mange lag, og erfart hvordan den er et helt vesentlig grunnlag for beslutninger.

Styret kom frem til at de ville anke beslutningsutvalgets avgjørelse.  En voldgift er den eneste kompetente domstol i tvister mellom organisasjonene om fordeling av bibliotekvederlaget mellom organisasjonene og er den instansen som er best egnet til å fatte en prinsipiell og begrunnet avgjørelse. Før foreningen hadde sendt inn noen anke, kom stevningen fra NBU, NO, og NDF. De anker forhandlingsutvalgets vedtak til voldgift og saksøker Forfatterforbundet og Forfatterforeningen.

Barne- og ungdomsbokforfatterne, dramatikerne og oversetterne krever altså at DnF skal avstå mer av bibliotekvederlaget til Forfatterforbundet, mens de selv skal beholde en større andel. Ettersom det ikke er noen tvil om at Forfatterforeningen avstår størsteparten av midlene, kom dette som en overraskelse på styret.

Hovedkravet fra de tre saksøkerne er at de tre foreningene de representerer skal beholde 60 % av den skjønnlitterære potten, mens Forfatterforbundet og Forfatterforeningen skal ha 40 % som de seg imellom skal bli enige om fordelingen av. Saken går nå videre til voldgiftsbehandling og Forfatterforeningen vil holde medlemmene orientert og forberede oss godt.  

Husk uansett å søke stipend før 16. oktober.

Vi høres!

Vennlig hilsen Heidi Marie Kriznik