- Les rapporten i sin helhet her: http://www.bokhandlerforeningen.no/8894/Leserundersokelsen_2014.pdf
97 prosent av norske kvinner og 90 prosent av mennene svarer at de leser minst en bok i løpet av året. Tallet på boklesere har steget med 3 prosentpoeng fra 2012 og er i år på 93 prosent.
Gjennomsnittsleseren leser 18 bøker i året. Den typiske norske kvinne leser 21 bøker – mannen 13. I snitt leser de 14 bøker på norsk og 4 bøker på andre språk enn norsk i løpet av et år.
Flest lesere finner vi i aldersgruppen over 60 år (som leser 23 bøker i året). Lesere mellom 15 og 24 år leser 10 bøker i året, 25-39 år 15 bøker, 40-59 år 17 bøker i året.
E-bøker
Selv om salget av e-bøker er på vei oppover, svarte 86 prosent at de ikke leste en eneste e-bok i 2013. 6 prosent svarte 1-2. 1 prosent leste 16-20 e-bøker, like mange leste 11-15 og 9-10 e-bøker i løpet av året. I gjennomsnitt leste e-bokleseren nesten 10 e-bøker i 2013.
Blant boklesere generelt svarte 14 prosent av de leste en eller flere e-bøker i fjor. Det utgjør 1,3 e-bøker per bokleser. Andelen av befolkningen som leser e-bøker har steget fra 9 prosent i 2012 til 12 prosent i 2014.
15 prosent av dem som ikke har lest e-bøker, tror det er ganske eller meget aktuelt å lese e-bøker i løpet av året. Blant e-bokleserne er tallet 87 prosent. Begrunnelsen for å lese e-bøker er at de tar mindre plass, veier mindre, er lettere å lese og lett tilgjengelig og praktisk.69 prosent av bokleserne som mener at e-bøker ikke er så aktuelt for dem, begrunner dette med at de foretrekker papir og vil holde boken – eller så leser de ikke så mye og har ikke lesebrett.
På spørsmålet: "Tror du at du de neste tre årene bare vil lese e-bøker, både e-bøker og papirbøker eller bare lese bøker på papir?" svarer 2 prosent at de bare vil lese e-bøker, 41 prosent vil lese både e-bøker og papirbøker og 53 prosent vil bare lese p-bøker.
- Lesere som er spesielt interessert i e-bokutviklingen, anbefales å gå til originalrapporten som har langt flere opplysninger enn vi kan gjengi: http://www.bokhandlerforeningen.no/8894/Leserundersokelsen_2014.pdf
Hvorfor kjøpe bøker?
Hva lokket bokleserne til å lese nettopp de bøkene de gjorde? 15 prosent svarer fordi bøkene ble anbefalt av familier og venner. 11 prosent svarer "generell omtale i mediene", 9 prosent henviser til anmeldelser, 8 prosent fant stoff om boken på nettet, 6 prosent så en annonse for boken. 5 prosent valgte boken fordi den ble anbefalt av ansatte i bokhandelen.
30 prosent svarte at de kjøpte den siste boken de leste i en fysisk bokhandel. 21 prosent fikk den i gave, 13 prosent lånte den på biblioteket, 12 prosent lånte den av slekt og venner. 6 prosent kjøpte den i en nettbokhandel, 5 prosent i bokklubb.
52 var helt eller delvis uenig i påstanden "bøker er for dyrt". 15 prosent svarte verken eller, mens 32 prosent var enig.
40 prosent av befolkningen lånte bøker på biblioteket i 2013. Vi lånte i snitt 5 bøker hver. Blant de faste lånerne var tallet på 13-14 bøker.
Noen flere nøkkeltall:
LESING:
• Nordmenn leser i snitt 17 bøker hver. 60 prosent av oss leser inntil 10 bøker i året og 40 % leser flere enn ti bøker. Andelen som leser flere enn 10 nøker i året ligger stabilt på 40 prosent.
• 40 prosent av befolkningen lånte bøker i fjor.
LYDBØKER:
• 22 prosent av befolkningen hørte en eller flere lydbøker i 2013.
• Lydboklytterne hørte i gjennomsnitt 7 lydbøker det året. Blant de som også leser bøker – altså ikke bare lytter – var gjennomsnittet 1,7 lydbøker i 2013.
KJØP:
• 85 % av befolkningen kjøpte minst en bok i fjor.
• Vi kjøpte i snitt 11 bøker hver.
• Bokkjøperen (=85%) kjøpte 10 bøker på norsk og 3 bøker på andre språk.
• 73 % av befolkningen kjøpte minst en bok i bokhandelen.
• 33 % av befolkningen kjøpte minst en bok på nettet i fjor.
E-BØKER:
• 85 % av befolkningen kjøpte minst en e-bok i fjor.
• Vi kjøpte i snitt 11 e-bøker hver.
"Litteraturpolitikken virker"
–Bokleserne bekrefter at den norske litteraturpolitikken fungerer, mener Forleggerforeningens direktør Kristenn Einarsson. Til bransjenettstedet bok365.no sier han at det er viktig å få på plass gode rammebetingelser for den digitale utviklingen: –Det er to viktige litteraturpolitiske områder hvor vi må finne løsninger. På det første har vi fasitsvaret: Få på plass merverdifritak for e-bøker. Det andre er mer komplisert, hvordan skal vi sørge for at det vil være plass for et kommersielt marked for e-bøkene. Her er bibliotekpolitikken en utfordring. Hvilken plass skal utlån av e-bøker ha – og hvordan skal det finansieres?
- "Leserundersøkelsen 2014. Lesing, kjøp & handelskanaler" er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.