Vi kan ikke ta ytringfriheten for gitt

Nåværende leder av Den norske Forfatterforenings internasjonale utvalg, Hanne Ramsdal, sier det er viktig å huske hvor skjør ytringsfriheten er.

Hanne Ramsdal
Foto: Carl Christian Lein Stormer

Hvor lenge har du sittet i Internasjonalt utvalg?

Jeg har sittet i Internasjonalt utvalg som styrets representant siden jeg ble valgt inn i styret i 2023. Det er vanlig praksis at styrets representant leder dette utvalget fordi det forenkler kommunikasjonen mellom styret og utvalget. I tillegg representerer jeg DnF i komiteen for fengslede forfattere i Norsk PEN. Dette tilleggsvervet gir tilgang til viktig informasjon både om situasjonen i ulike land og for fengslede enkeltforfattere, som så bringes tilbake til IU og styret i DnF.

Kan du fortelle litt om hvordan utvalget jobber?

Vi møtes i utgangspunktet fire-fem ganger i løpet av et år. Første møte skjer ofte på sensommeren. Hvis nye har kommet til, konstitueres utvalget formelt på nytt. Og leder velges. Så møtes vi jevnlig utover høsten og diskuterer kandidater til Ytringsfrihetsprisen.

Når vi har bestemt oss, skrives det en innstilling som leveres til styret som godkjenner kandidaten, eller kandidatene. Hvem som skal få prisen er selvsagt hemmelig helt fram til det kunngjøres i forkant av årsmøtet eller på selve møtet når prisen deles ut. Selve arbeidet med å opprette kontakt med vinneren eller vinnerne gjøres av den fabelaktige administrasjonen til DnF. Kerstin og Jeanette er gull.

I fjor og i begynnelsen av inneværende år jobbet vi også med en serie med artikler om og intervjuer med tidligere prisvinnere som til sammen danner en nettpublikasjon, støttet av Kopinor, som en del av markeringen av 30- årsjubileet for prisen. Nettsiden til DnF er derfor spekket av interessante tekster under fanen «Ytringsfrihetsprisen 30 år». Det er bare å begynne å lese!

En undergruppe i utvalget jobbet spesielt med denne nettpublikasjonen sammen med Jeanette. Mens en annen undergruppe jobbet med å søke midler til å arrangere et markeringsarrangement for jubileet og prisen i samarbeide med Aschehoug, Gyldendal og Norsk PEN, med litt hjelp fra WEXFO (World Expression Forum) – en internasjonal arena for samarbeid om ytringsfrihet – og fra Kerstin. Så de siste årene har arbeidsområdene til utvalget blitt utvidet.  

Hvor lenge har foreningen hatt et internasjonalt utvalg?

I anledning hundreårsjubileet til DnF, den 15. november 1993, fikk vi fra Kulturdepartementet en årlig pengegave i form av en ytringsfrihetspris. «Prisen skal hvert år tildeles en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand.» I den anledning ble det opprettet et internasjonalt utvalg som skal finne og foreslå kandidater for styret.

Men foreningen vår har en lang historikk med engasjement for ytringsfrihet og solidaritet med forfatterkolleger. Det internasjonale engasjementet var der lenge før prisen og IU. Heldigvis lever vi i et land med stor grad av ytringsfrihet; det så vi i praksis 1. mai i år da aktivister avbrøt talen til statsminister Jonas Gahr Støre.

Hvorfor trenger vi Ytringsfrihetsprisen i dag?

Prisen er en påminnelse om at vi ikke kan ta denne friheten for gitt, hvor skjør den faktisk er og hvor viktig det er å jobbe for den og være solidariske med dem som ikke har den. Prisen og utdelingsseremonien som åpner årsmøtet er, slik jeg ser det, med på å tegne opp en høyere himmel, skjerpe fokus og sette ting i perspektiv.

Prisen er dessverre alltid aktuell og viktig. Kanskje spesielt akkurat nå. Ved hjelp av prisen kan vi løfte fram og synliggjøre forfattere som gjennom handlinger og forfatterskap utgjør en forskjell. Noen betaler en høy pris for engasjementet, i form av frihetsberøvelse, eksiltilværelse, angrep, fengsling og tortur. For de fleste mottakerne betyr prisen mye.

Hvordan jobber dere med å finne verdige kandidater?

DnF legger ut utlysninger på nettsiden, og det sonderes blant dem som jobber med ytringsfrihet, blant annet Amnesty, Norsk PEN, Helsingforskomiteen, samt enkeltpersoner med relevant kunnskap. I tillegg kommer alle utvalgsmedlemmene i IU opp med kandidater.

På det første møtet hver høst ser vi på listene med potensielle navn på mulige prisvinnere, også de som har vært nominert tidligere, og som fremdeles er aktuelle. Mellom møtene leser vi oss opp. Det er en befrielse å kunne stryke navn fra listen fordi noen faktisk har mottatt prisen, eller fordi situasjonen deres har endret seg. Kanskje har vedkommende sluppet ut av fengsel eller mottatt lignende anerkjennelser. Kanskje kan prisen ha en sterkere betydning for en annen.

Det ligger endel pragmatisme bak valgene, da vi vet at prisen kan være med på å sette søkelyset på urett som blir begått av myndigheter som undertrykker enkeltmennesker og befolkningens generelle ytringsfrihet og ytringsrom. Det dukker opp mange spørsmål og dilemmaer underveis. Vi skal ha fokus på hele verden, ikke bare det vi leser om i vestlige medier. Men vi står fritt i innstillingsarbeidet, og prisen har også gått til norske forfattere som arbeider for- og har et særskilt fokus på ytringsfrihet gjennom engasjement og forfatterskap.

Noen ganger endrer verdenssituasjonen seg dramatisk mens vi jobber med å finne ut hvem vi ønsker å innstille, som i løpet av de siste årene, med invasjonene av Ukraina og Gaza. Dette påvirker selvsagt fokuset og arbeidet vårt.

Hva er IUs viktigste oppgaver, sånn du ser det?

Mandatet vårt er å innstille kandidater til den årlige Ytringsfrihetsprisen som vi presenterer for styret. IU er også et rådgivende organ for styret angående internasjonale saker. De ulike medlemmene i IU innstilles av styret, så i IU er man ikke på valg. Det et rikt kunnskapstilfang i IU nå, og stort engasjement. Alle sitter på ulik kompetanse og har ulik erfaringsbakgrunn om forfattere, historie, saker og områder. Det muliggjør gode samtaler og diskusjoner når vi finner fram til hvem som til slutt innstilles til prisen.

Det er også bra at vi er representert i Norsk PEN sin komite for fengslede forfattere sammen med de andre skribentorganisasjonene, og er til stede på arenaer som Baltic Writers Union, en årlig møteplass for baltiske skribent- og oversetterorganisasjoner. Slik kan vi holde oss oppdatert. Det var for eksempel på den måten DnF ble med som medsøkere da NFFO (Norsk faglitterære forfatter – og oversetterforening) arbeidet fram en plan for stipend til ukrainske forfattere gjennom Nansen-programmet. 

Hva jobber dere med akkurat nå? Og hva er planen for arbeidet framover?

Årets ytringsfrihetspris ble tildelt Mosab Abu Toha og Adania Shibli på årsmøtet i mars. «Gjennom romaner, diktsamlinger, essays og tekster på sosiale medier — skildrer de, på ulikt vis, hva pågående vold gjør med et folk, et språk, en kultur. Mens Shiblis saktegående og ettertenksomme prosa behandler utmattende prosesser for palestinere, knytter Abu Tohas mer direkte og aktivistiske poesi seg til voldens øyeblikkelige desperasjon på Gaza», står det blant annet i innstillingen.

I april kom İlhan Sami Çomak til Norge og DnF var med å arrangere en mottakelse sammen med Gyldendal og Norsk PEN. Endelig fikk vi møtt ham og feiret at han er sluppet ut av fengselet i Tyrkia etter 30 år, og markert at han fikk prisen i 2021, delt med Ahmed Altan. Çomak og hans trofaste McKenzie friend, İpek Özel, kom på besøk til Kronprinsens gate; de møtte ledelse og administrasjon og fortalte om situasjonen i Tyrkia nå. Çomak sa at han opplevde at Norge hadde adoptert ham, så prisen betyr mye for enkelte forfattere. Diktene hans er tilgjengelig på norsk i boken Elvene renner ut av kartene, med tidligere leder av IU, Øivind Hånes, som redaktør, utgitt på Gyldendal forlag i 2024. Anbefales varmt.

I mai deltar jeg på en panelsamtale på Burning Issues Forum på Nasjonalbiblioteket i Oslo, i regi av European Writers’ Council, en sammenslutning av europeiske forfatterforeninger fra 34 land. I juni er det World Expression Forum på Lillehammer hvor vi deltar som publikum for å lytte til foredrag og samtaler med fokus på ytringsfrihet i verden i dag. Og jeg skal delta i en panelsamtale om sensur og endring i ytringsrommet på Agder Kulturkonferanse.

Vi planlegger framover å søke støtte til en antologi eller et nettsted med fokus på oversettelse av flykning- og eksilforfattere som bor i Norge. Det gjøres allerede en god jobb på dette feltet. Men vårt mål er at også DnF bidrar i samarbeid med Norsk PEN og Existenz forlag.

Norsk PEN og ICORN uttrykker bekymring for at et vedtak om færre overføringsflyktninger vil begrense eller stanse arbeidet med fribyer for forfulgte ytrere i Norge. Det er mye å ta tak i framover. Hvis noen ønsker å være med på ferden, meld dere til administrasjonen, for det er plass til et par til i utvalget. Fristen er 30. mai (les mer her).