«Norske politikere må gi det norsklesende publikum, […] forfattere og litteratur rammebetingelser som sikrer bygging og utvikling av gode og viktige forfatterskap,» skriver DnFs leder Sigmund Løvåsen (bildet) i et innlegg i Aftenposten.
Les innlegget i sin helhet her: http://tinyurl.com/cangnph
«Norske politikere må gjerne smykke seg med norske forfattere og norsk litteratur i inn- og utland. Dette er smykker som absolutt skal bæres med stolthet. Men de må være klar over at bak våre moderne klassikere, ligger ikke bare hardt forfatterarbeid, men også tiår med vellykka litteraturpolitikk. Forfatterne har vilje og kunnskap til å skape god og viktig kunst. Politikerne må bidra med en fremtidsrettet litteraturpolitikk. En norsk boklov vil være nettopp det. Vi vet ikke hvem som blir den nye Undset, Vesaas, Wassmo, Nesbø eller Solstad,» skriver Løvåsen i innlegget.
Han viser til at norsk litteraturs ferd ut i verden er eventyrlig:
«Den viser at vi har forfattere i verdensklasse. Den viser også at vi har hatt politisk vilje, ikke bare til å støtte oversettelse av bøkene, men også til å gi rom for skaping av viktig litteratur her i Norge. Uten gode rammebetingelser for å skrive og utgi litteratur for oss selv, har vi ingenting å eksportere. Merethe Lindstrøm hadde en lang forfatterkarrière bak seg før hun skrev fjorårets prisvinnende bok Dager i stillhetens historie. Per Petterson kunne neppe ha droppet sine fem første bøker og gått rett på Ut og stjæle hester.»
Løvåsen påpeker at det tar tid å skrive ei bok og at det tar tid å bygge et forfatterskap. «I et lite land og språkområde som Norge må forfattere, forlag og myndigheter tenke langsiktig for å holde oppe en god og bredt sammensatt litteratur. Vi har vært flinke frem til i dag. Men norske forfattere er nå bekymret for om myndighetene vil videreføre ansvaret sitt,» skriver Løvåsen.
Videre: «Vi er et begrenset antall mennesker som leser norsk, det gir et naturlig begrenset bokmarked. Det betyr ikke at vi som mennesker trenger et begrenset mangfold av litterære uttrykk med utspring i samfunnet vårt. Som i større nasjoner trenger vi litteratur som gir oss forskjellige perspektiver på samfunnet vi lever i, uten at det ene perspektivet erstatter det andre. Nasjonen Norge er like sammensatt som nasjonene Frankrike og Tyskland og vi trenger en like sammensatt litteratur. Petterson og Lindstrøm har skrevet bøker av høy kvalitet hele tiden, men nådde ikke et stort publikum før etter mange år. De har likevel virket som forfattere, utforska språk, tematikk og form, utvikla seg og tilført norsk litteratur og språk verdier som ingen andre kunne gjort på akkurat den måten. En bevisst litteratur- og språkpolitikk har vært med på å gjøre det mulig,» skriver Sigmund Løvåsen i innlegget i Aftenposten.