Å jobbe for kunstnernes kår

Les innlegget i Dagsavisen her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hvem-taper-helleland-1.1068336 Når en Stortingskomité har sluttført arbeidet med en sak, avgir komiteen sin innstilling som deretter blir behandlet i Stortinget. Gjennom…

heidi_og_linda
  • Les innlegget i Dagsavisen her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hvem-taper-helleland-1.1068336

uten_navn_3.jpg

Når en Stortingskomité har sluttført arbeidet med en sak, avgir komiteen sin innstilling som deretter blir behandlet i Stortinget. Gjennom innstillingen markerer partiene sine politiske standpunkter, og fremmer forslag til vedtak.

Tirsdag legges Familie- og kulturkomiteens innstilling fram for Stortinget.

Når det som ikke er en pengesak blir budsjettsak 

I snart en måned har kunstnerorganisasjonene, deriblant Forfatterforeningen, kjempet mot de foreslåtte endringene av stipendforvaltningen som 12. oktober i år dukka opp i et avsnitt i statsbudsjettet, og det enda det ikke var knytta til tall eller hadde noen som helst budsjettmessige sider. Forslaget nevnt i et avsnitt vil dessuten kunne få alvorlige konsekvenser for kunstnerne og hvordan stipendtildeling gjøres: Svekking av kunstfaglige vurdering og flytting av mer utøvende makt til departement og politisk ledelse.

Saker som ikke har noe i budsjettet å gjøre bør ikke komme i budsjettet. 

Saker som ikke har noe i budsjettet å gjøre bør ikke komme i budsjettet. Det kan svekke andre reelle budsjettsaker. Når så alvorlige endringsforslag blandes inn i statsbudsjettet er det fare for hestehandel på tvers av saker og vil føre til flytting av penger for saker som egentlig ikke er budsjettsaker. Det er lett å tenke at saken om stipendendringene har blitt et forhandlingskort i helt andre budsjettsaker.

Per dags dato vet vi at Ap, SV, og Sp støtter de 20 kunstnerorganisasjonene, de 29000 kunstnerne, i at retten til å oppnevne stipendkomiteene skal være hos de som kjenner feltet best, nemlig kunstnerne. Men har V og KrF bytta bort denne saken som ikke skulle ha vært en del av budsjettet for noe annet i budsjettet?

Å svekke kunstnernes foreninger

Det er kunstnernes fagforeninger som har arbeidet for kunstnernes kår med kollektive ordninger og for en fri kunst, for at vi overhode har stipend og har fått til en lønnsreform for kunstnerstipendene. Det kollektive avtaleverket, fremforhandlet av Forfatterforeningen, gjør at enkeltforfattere ikke trenger å stå med lua i hånda, men kan vise til reelle avtaler og kontraktsforhold som skal gjelde alle.

Men politikken fra toppen, fra kulturminister Helleland, er med på å svekke foreningene og undergrave kunstnerdemokratiet. Mens kulturminister Helleland løfter enkeltstemmer opp mot flertallet, jobber kunstnerorganisasjonene for alle. Forfatterforeningen hjelper alle, uavhengig av medlemskap, som lurer på hvilke
rettigheter de har når teksten de skreiv brått ble brukt til mer enn det som opprinnelig var avtalt. Forfatterforeningen bistår alle forfattere i juridiske, og andre spørsmål. Forfatterforeningen tildeler også stipend uavhengig av medlemskap.

Kulturministerens utsagn om at medlemskap er en fordel ved tildeling, er beviselig feil.

Telemarksforskningen fra 2013 gikk gjennom antall tildelinger av stipend. Undersøkelsen viste at 32 prosent av de som får stipend, var uorganiserte. Mens om lag en fjerdedel av norske kunstnere er uorganisert, er det en tredjedel av de som får stipend, som er uorganiserte. Det betyr at kulturministerens utsagn om at medlemskap er en fordel ved tildeling, beviselig er feil.

Det er dessuten mange grunner til at noen står utenfor en forening. Men det er foreningene som jobber politisk for, og har fått til, de kollektive gode ordningene som kunstnere, både de som er medlemmer og ikke-medlemmer, nyter godt av i dag.

Det har blitt sagt at andelen kunstnere som er organisert burde ha vært større enn 75 % og at den prosentandelen gjør at kunstnerorganisasjonene ikke er representative for alle kunstnere. Til det kunne en jo bli frista til å minne om hva valgdeltakelsen i Norges land er. Politikken fra toppen ned mot kunstnerorganisasjonene, vil gi mindretallet makt.

Vi har spilt inn til Utvalget for statens kunstnerstipend at vi vil åpne opp for at stipendkomiteen kan ha eksterne medlemmer. Men istedenfor å prøve ut forslaget, som et samla Kunstnernettverk sto bak, velger heller kulturminister Helleland å svekke det kunstfaglige, skape splid, og å svekke foreningene som jobber for kunstnerne og kunstnernes kår.

Å svekke kunstnernes fagforeninger er å svekke det kollektive arbeidet som gjøres for at kunstnerne, alle kunstnere, skal ha bedre kår. For hvem skal jobbe for kunstnerne hvis ikke kunstnerorganisasjonene? Og hvem tjener det at fagforeningene får svekket makt og innflytelse? Eller spørsmålet stilt på en annen måte: Hvem svekkes når Forfatterforeningens innflytelse reduseres? Forfatterne som gruppe vil svekkes. Medlemskap og utenforskap er på dagsordenen i Forfatterforeningen nær sagt hele tiden. Vi har ofte diskusjon om våre opptakskriterier og tendensen er at både regelverk og vurdering justeres for å slippe flere inn. Hver gang foreningen får kritikk i det offentlige, møter vi de som mener at de burde ha vært sluppet inn.

Kanskje har de rett, kanskje burde laugstanken vike for fagforeningstanken. 

Kanskje har de rett, kanskje burde laugstanken vike for fagforeningstanken. Den diskusjonen kommer helt sikkert opp igjen. Men akkurat i denne saken vil vi hevde at fagforeningsarbeidet også kommer de til gode som mener at lauget står for fall.