Hvorfor ville du bli forfatter? Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg har hatt et skrivende liv parallelt med mitt fysiske siden jeg lærte å skrive, særlig har jeg skrevet mye dagbok. Jeg ble tidlig interessert i litteratur, språk og historiefortelling, og jeg har vel alltid visst at jeg gjerne ville jobbe med litteratur og være skapende og skrivende, uten at jeg har hatt en klar idé om hvordan et forfatterliv eventuelt kunne se ut. Det var først da jeg begynte på Skrivekunstakademiet i 2015 at jeg fikk troen på at det var mulig for meg å utgi bøker og kanskje til og med leve av det. Der fikk jeg noen å speile meg i; undervisere som hadde vært samme sted som meg og som nå levde det livet jeg selv ønsket å leve. Jeg kjente ingen som skrev seriøst før jeg begynte der. Tiden på Skrivekunstakademiet var avgjørende for at jeg kunne debutere med bok noen år senere, både på grunn av alt jeg lærte, om litteratur og tekstlesning, skriveprosesser, mine egne litterære vaner og forestillinger osv., men også på grunn av det inspirerende og gode fellesskapet jeg ble del av.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Jeg tror jeg må nevne en forfatter jeg leste mye som barn; Maria Gripe. Særlig Skyggebarn-serien hennes. Jeg husker fremdeles en nesten besettende forundring over et univers jeg ikke helt forstod, men allikevel var utrolig tiltrukket av. Kanskje leste jeg bøkene da jeg var litt for liten, men til gjengjeld har jeg aldri glemt dem, og kan lett fremkalle bøkenes stemning ennå. Jeg leste som en besatt hele oppveksten, og de mange store leseopplevelsene jeg hadde som barn og ungdom, la et grunnlag jeg føler jeg står på ennå, en slags kjærlighet til litteratur som bare har vokst siden, og som selvfølgelig har hatt stor betydning for at jeg skriver i dag.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Stort sett elsker jeg det. Det er befriende å se tekst samle seg og bli mer presis, og at slappe partier og overganger blir spenstigere og skarpere. Å stryke tekst føles litt som når jeg rydder og kaster gamle ting, går ut med søpla eller gir bort klær jeg aldri bruker.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg har som regel en idé om et tema eller motiv jeg vil utforske, men det første som kommer til meg er gjerne en karakter eller en stemme. Jeg plasserer karakteren min i et rom eller en situasjon og ser hva som skjer, hva den vil, sier, tenker på, og slik går prosessen i gang. Jeg planlegger ikke, aner ikke hvor jeg skal hen, og ender som oftest med å starte et sted midt i boka eller teksten, viser det seg senere. Jeg skriver scene på scene, gjerne mange korte, som jeg etter hvert kan lenke sammen og bygge ut. Til slutt må jeg rydde og sortere og prøve å finne hode og hale i det. Det er som regel en kaotisk prosess, og jeg kan bli forferdelig frustrert underveis. Men sånn er det jo for de fleste som skriver, tror jeg. Ofte viser det seg sammenhenger og forbindelser, mønstre, i den ferdige teksten som jeg ikke har tenkt frem bevisst, men som teksten, eller selve skrivearbeidet, på en eller annen måte har visst om. Det er det jeg synes er aller mest spennende med å skrive, at teksten og arbeidet på et vis er smartere enn meg.