«Å stryke tekst smerter ikke så mye lenger»

Martin Tesli (45) er blitt flinkere til å stryke tekst med årene. – I begynnelsen av forfatterskapet tapte jeg nok mye tid på å la være å stryke, sier Martin i vår serie om nye medlemmer i Den norske Forfatterforening.

Foto: Vigmostad & Bjørke

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg har alltid likt å skape karakterer og fortelle historier, samtidig som jeg som psykiater og forsker er interessert i vitenskap og idéhistorie. For en som har en naturlig trang til å kle sine ideer i kjøtt og blod, var veien kort til idéromanen.

– Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

– Jeg begynte for alvor å skrive da jeg arbeidet som ung turnuslege. Tidligere hadde jeg spilt i skole- og studentteater. Nå lot jeg karakterene og teateret spille seg ut i mitt eget hode. For å få litt ro der oppe, var det like greit å få det ned på papiret.

– Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

– Thomas Mann, den tyske forfatteren som levde for omtrent hundre år siden og som rendyrket idéromanen.

– Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

– Småord og fyllord som «jo», vel», «egentlig», «liksom», i tillegg til «…»

– Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

– Jeg er blitt flinkere til det etter hvert. Det smerter ikke så mye lenger. I begynnelsen av forfatterskapet tapte jeg nok mye tid på å la være å stryke.

– Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

– Jeg jobber lenge med en sentral idé, et «hva om». Det kan gjerne ta flere år, men må sitte før jeg går videre i planleggingen av plottet. Jeg er strukturert i skriveprosessen, bruker et system som kalles «snowflake method» og som baserer seg på fraktalgeometri, eller babusjka-dukken, om du vil.

– Leser du andre forfattere når du skriver?

– Til en viss grad. Men jeg er forsiktig med det, så jeg ikke lar meg påvirke for mye.

– Hva liker du å lese?

–  Klassisk litteratur som Mann, Ibsen, Dostojevskij, Proust, polsk mellomkrigslitteratur, i tillegg til faglitteratur innen psykiatri og evolusjonspsykologi

– Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

– Finnes det noe sånt? Jeg skulle ønske politikere leste mer litteratur. Fortrinnsvis klassisk.

– Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

– Jeg håper å bli kjent med inspirerende mennesker og utveksle erfaringer både rundt skriveprosessen, bokbransjen og litteratur generelt. Det er for øvrig en ære for meg å bli medlem.