Å ville litteraturen vel
Om enkelte bokbransjeaktører i for stor grad lar seg styre av kommersielle interesser og ønske om eierskapsutbytte, og ikke av litteraturpolitiske målsettinger, svekker det kjernen i bokbransjen, nemlig litteraturen.
Salg av lydbøker for strømming og nedlasting er femdobla sia 2014, og forlagenes bruttoinntekter fra strømming og nedlasting har økt med 57 prosent. Vi skjønner at det må være noen prisbetingelser for å levere de digitale bokformatene til andre tjenester, men når Cappelen Damm fortsetter å forbeholde egne utgitte bøker i sin egen strømmetjeneste er det å vise liten forståelse for hva som gagner litteraturfeltet.
Fordi det er et lite marked for litteratur på norsk, og markedet alene ikke er nok til å legge til rette for en så bred litteratur som vi bør ha, er bokbransjen regulert gjennom en unntaksforskrift til konkurranseloven og Bokavtalen, en avtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Begrunnelsen er kulturpolitisk, at markedsreguleringen skal gi forlag og bokhandel enkelte fordeler som igjen forplikter dem til å legge til rette for litteraturen. Bokavtalen omhandler blant annet fastpris på bøker og skaffe- og leveringsplikt. Fastpris gjør at boka koster det samme uansett hvor den selges i landet i fastprisperioden, og bidrar til at bokhandlere på nett og i butikk må konkurrere på andre ting enn pris, som service, utvalg, formidling, slik de gode bokhandlerne gjør i dag. Skaffe- og leveringsplikt er nedfelte plikter partene skal forholde seg til og betyr at bokhandlere ikke kan nekte å skaffe bøker som bestilles av en kjøper i bokhandel og at forlag ikke kan nekte å levere bøker på bestilling fra bokhandel. Disse pliktene er helt avgjørende for å gi lesere et så godt litteraturtilbud som mulig uansett hvor de handler bøkene sine. Dette fungerer godt for papirbøkene.
For over et år sia vedtok Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen en tilleggsprotokoll til Bokavtalen, i den ble det nedfelt at skaffe- og leveringsplikten også skal gjelde for bøker i strømme- og abonnementstjenester. Det er bra. Leserne må få en like bra tilgang til litteraturen ved bruk av digitale distribusjonsformer som de får når boka distribueres på papir. Og de som tilbyr strømme- og abonnementstjenester må kunne tilby den litteraturen som er tilgjengelig i de aktuelle formatene, uavhengig av hvilket forlag som har utgitt boka.
Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen forstår at ett av de viktige virkemidlene for å legge til rette for lesernes møte med hele litteraturen er en regulering av bokmarkedet, enten i Bokavtale som i dag, eller i en form for litteraturlov. Jeløyaplattformen sier også klart og tydelig at Regjeringen vil videreføre fastprisordningen for bøker.
Men hva har skjedd sia tilleggsprotokollen ble vedtatt?
«Cappelen Damm er i ferd med å skape egne, lukkede systemer for sine titler og sender dem rett til Storytel, som de eier 50 prosent av», advarte lederen i Ebok.no, Lene Røren, i et oppslag i Klassekampen tidligere i sommer. Ebok.no får verken bøker fra Lydbokforlaget eller Cappelen Damm. Etter runden i avisa frigjorde Cappelen Damm tre titler for salg hos Ebok.no. Det utgjør ikke store forskjellen. Lydbokkunder må abonnere og kjøpe lydbøkene på Storytel om de ønsker å lytte til Cappelen Damms utgivelser. Det hjelper ikke at du har et abonnement i en annen lydboktjeneste.
Cappelen Damms fortolkning av Bokavtalens skaffe- og leveringsplikt for strømme- og abonnementstjenester er i beste fall særegen, og den er påfallende siden konsernsjef i Cappelen Damm, Tom Harald Jensen, også er styreleder i Forleggerforeningen.
«Dersom jeg skal kunne argumentere for at vi fortsatt skal ha en Bokavtale er det viktig at partene sørger for at avtalen blir håndhevet i tråd med det man har blitt enige om.» skrev Kulturminister Skei Grande i en e-post til Klassekampen som kommentar til saken. Hun oppfordra Forleggerforeningen til snarest å rydde opp. Cappelen Damm har frigitt tre titler til Ebok.no. Situasjonen er alt i alt den samme. Det er foruroligende at det største forlaget, med den største abonnementstjenesten, er så trege med å oppfylle en så viktig del av Bokavtalen. En sier at det er tanken som teller, men tanken viser seg gjerne i praksisen. Så hvordan stiller Cappelen Damm seg til dagens regulering av bokbransjen?
Forfatterforeningen er ikke part i Bokavtalen, men Forfatterforeningen skal både bry seg om forfattere og litteraturen. Det må dessuten hele tida jobbes for at virkemidlene utvikles og får nytt innhold når verden forandrer seg. Skaffe- og leveringsplikt for strømme- og abonnementstjenester er nettopp å legge til rette for lesernes nye lesevaner og nye bokformat. Men den må følges opp. Forståelsen for hva som styrker litteraturen forplikter og må gjenspeiles i handlingene til alle som vil litteraturen vel.