Fra lederen, om forlagsundersøkelsen

 

– Når vi tabloidiserer undersøkelsen vår er det naturligvis for å utfordre forlagene til å bli bedre! skriver leder i Den Norske Forfatterforening, som snakker om årets forlagsundersøkelse på NRK TV akkurat nå, og som skriver dette i denne saken som du her kan lese:
-Forfatterne har tro på forlagene, men vi tror ikke blindt.

I 2005 gjennomførte vi en forlagsundersøkelse blant medlemmene i Den norske Forfatterforening. Det er allerede 5 år siden, og styret bestemte i vår at det var på tide å få gjennomført en ny. Hensikten med en slik undersøkelse er ikke å henge ut enkelte forlag som skårer dårlig, men å sette fokus på forlagsarbeid og betydningen av det. Det er ikke bare forfatterne som skal bevise at de fremdeles kan skrive bra nok til at det de skriver er verdt å gi ut. Forlaget skal også vise at de gjør et skikkelig arbeid for sine utgivelser. Forlagets betydning for norske forfattere og deres bøker kan være stor. Men det er ikke alltid forfatterne enkeltvis klarer å stille de kravene til forlaget om de ønsker!

Forfatterforeningens forlagsundersøkelse, slik den er gjennomført i 2010, bekrefter langt på vei hvor høyt forfatterne verdsetter det redaksjonelle arbeidet i et forlag. Til tross for at mange forfattere er misfornøyd med forlagets salgs- og markedsarbeid, oppgir de sjelden dette som årsaken til et forlagsbytte. Misnøye med redaksjonelt arbeid er en langt viktigere faktor i et forlagsbytte. Når forfatterne blir spurt om å oppgi årsaken til et forlagsbytte svarer 38% dårlig redaksjonell oppfølging, mens kun 6% sier dårlig salgs- og markedsarbeid! 49% oppgir andre grunner.

Dette betyr imidlertid ikke at norske forfattere generelt er misfornøyde med forlagenes redaksjonelle innsats. På spørsmål om redaktøren har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med forfatterens manus, er langt flere enige enn uenige i at redaktøren har gjort et godt arbeid. 43% er helt enige i at redaktøren har lagt ned mye arbeid i forfatterens manus, mens bare 4% er helt uenige i dette. På spørsmål om redaktøren holder på med svært mange andre ting enn det litterære arbeidet mener et flertall at så ikke er tilfelle. Ser en på salgs- og markedsarbeidet, er det imidlertid 66% av respondentene som sier at de ikke er fornøyde med forlagets salg og markedsføring. 66% er misfornøyde, men kun 6% sier at dette er årsaken til at de har skifte forlag!

Iblant vil en også se at forlagsundersøkelsen får noen tilsynelatende pussige utslag. Utslag som kan handle om at forlagene har skapt ulike kulturer rundt sine forfattere. Også en faktor forfattere og forlag bør være klar over. Her kommer et eksempel: Oktober-forfatterne er generelt sett svært fornøyde med forlagsagenturets utenlandssalg, mens Aschehoug-forfatterne er langt mindre fornøyde. Det underlige er bare at det er det samme agenturet de snakker om! Så hva er forklaringen på et slikt resultat? Det er bare å begynne å fundere.
Undersøkelsen måler heller ikke alltid hva forlagene gjør, men hvordan forfatterne oppfatter det forlagene gjør. Noe som betyr at iblant vil forlagene si at de ikke gjør det forfatterne sier at de gjør. Da handler det kan hende om at kommunikasjonen mellom forlaget og forfatterne ikke er så god som den burde være.

Helt til slutt i denne undersøkelsen har vi stilt opp en rangering av de 6 største forlagene i denne undersøkelsen. Rangeringen er tabloid. Den forenkler. Og selv om Oktober kommer på topp i denne rangeringen, betyr ikke det at alle forfattere på Oktober er fornøyde hele tiden. Likevel er det sannsynligvis sånn at det heller ikke overrasker noen at Oktober ligger på topp i denne rangeringen. Hvorfor er ikke det overraskende? Hva er det med Oktober? I undersøkelsen kan en se at de skårer høyt både på redaksjonelt arbeid og på salg og markedsføring. De er på topp både når det gjelder salgs- og markedsarbeid sett under ett og redaktørens arbeid med manus!

Når vi tabloidiserer undersøkelsen vår er det naturligvis for å utfordre forlagene til å bli bedre! Og for å støtte forfatterne som ikke opplever at det arbeidet forlaget gjør for deres bøker er godt nok, ved å vise dem at de ikke er alene. Forlagene er faktisk også nødt til å bevise sin berettigelse. Det gjelder ikke bare forfatterne. Og forfatterne har tro på forlagene, men vi tror ikke blindt. Presentasjonen av undersøkelsen kan leses på hjemmesiden i dagene framover.

For ordens skuld: om resultata frå undersøkinga

Den Norske Forfatterforening har altså gjennomført ei forlagsundersøking blant forfattarane sine. Undersøkinga er den første sidan 2005. No, som då, er det forholdet til litterær avdeling ved dei norske forlaga som blir undersøkt. Det var styret i DnF som i sommar laga ei rekke spørsmål og sendte medlemma i foreninga. Spørsmåla gjeld forholdet som forfattarane har til forlaget sitt. Det underliggande tema er heile tida: Er du (forfattaren) nøgd eller misnøgd med samarbeidet med forlaget ditt?

Spørsmålsområda er desse:

– Lojalitet til forlaget.

– Om tida det
tek før ein får kontrakt på ei utgiving.

– Om å bli
forsøkt solgt til utlandet.

– Opplagsstørrelse.

– Tida som redaktørar tar for å lese og melde attende om
manus, og kor grundig tilbakemeldinga er.

– Lansering, marknadsføring og informasjonsarbeid.

– Arbeid mot bokhandlarar

Kva for forlag er best på desse tinga? Det stutte svaret er Oktober Forlag. Då poenga var telt opp for dei ulike kategoriane, fekk Oktober 65 av dei. Cappelen Damm fekk 48 poeng, Tiden 52 poeng, Gyldendal 39, Aschehoug 36 og Samlaget
26. Tala kjem på grunnlag av svar frå 243 forfattarar i DnF. Styret i foreninga er godt nøgde med oppslutninga.

Om lojalitet

Halvparten av dei mannlege forfattarane (som har svara på undersøkinga) har skifta forlag sidan
debuten. 34% av kvinnene seier det same. Og grunnen? Det er ofte dårleg
redaksjonell oppfølging. Men av dei mest lojale forfattarane, har vi
også av dei som er minst nøgde med den redaksjonelle oppfølginga: Dei som går frå Samlaget, skuldar oftare på dårleg
redaksjonell oppfølging enn kva forfattarar frå andre forlag gjer. Frå Tiden, var det mange som gjekk frå forlaget då redaktør Geir
Gulliksen slutta. Dei blei med han til Oktober Forlag. Liknande rørsler har også skjedd mellom andre forlag.

Om kontrakter, og utanlandsagentur

Alle dei seks som har svart, som er frå Kolon Forlag, skreiv
kontrakt då manus blei anteke. Elles så framstår dei store forlaga mest ryddige
på dette med kontrakter: Cappelen Damm og Gyldendal sender ut kontraktene
tidleg.

Kolonforfattarane er også nøge med forsøk på å selge boka
til utlandet. Sett bort frå dette, er norske forfattarar stort sett misnøgde
med arbeidet mot utlandet. Alt i alt er 7 av 10 er misnøgde.
39% svarar at dei har fått bøker forsøkt solgt til utlandet, og 65% svarar at dei ikkje har fått det.
Bestselgarar får lanseringsarrangement

Lanseringsarbeid, sal og marknadsføring

Ikkje alle forfattarar melder om særskilt lanseringsarrangement i samband med bokslepp. Minst nøgde med lanseringsarbeidet til forlaget, er forfattarane hos Gyldendal og Samlaget. Mest nøgde er dei hos Aschehough. Når det gjeld arten av lanseringsarrangement, så er annonsar det mest vanlege. 69% melder om at boka deira blei promotert på den måten. 53% fekk lese opp, 38% hadde lanseringsfest, og 35 blei "lansert" over internett. Bokhandlarmøte var ei erfaring hos 33%.

Av resultata kan ein sjå at titlar med opplag på over 5000 eks. oftare har lanseringsfestar, annonsering, opplesningar, bokhandlarmøte, osv, enn for titlar med mindre opplag.

Når det gjeld sal – og marknadsføringsarbeid, så er oktoberforfattarane mest nøgde (63%). Vi har ikkje så mange svar frå Tiden og Kolon. Men dei som har svart frå desse forlaga er også godt nøgde (60 og 50%, i same rekkefølgje). 37% av forfattarane frå Cappelen Damm er nøgde med forlaget sin innstats, 20% av Aschehougforfattarane er nøge, og 19% frå Samlaget.

Forlagsundersøkinga er gjort i samarbeid med Enalyzer, som leverar
softwareplattform og konsulenttenester for gjennomføring av digitale
relasjonsmålingar. Forfattarane i undersøkinga er anonyme. For dei fulle og heile resultata, sjå det vedlagte worddokumentet.

 

"Andre tapar på skjønnlitteraturen. Det er den vi lever av", seier Oktobersjef Berdahl

Forlaget Oktober kom best ut av DnF sin forlagsundersøking. Igjen! Kvifor det? spurte vi Geir Berdahl, som er forlagssjef i Oktober, og har vore i forlaget i 31 år:

– Vi ser kanskje dei skjønnlitterære forfattarane betre, seier Berdahl.

Oktober forlag har 105 aktive forfattarar, kor alle skriv skjønnlitterært. Med fire redaktørar på norsk skjønnlitteratur og ein for omsett litteratur, jobbar kvar Oktober-redaktør med omlag ti bøker til einkvar tid.

– De har Norges mest nøgde forfattarar. Kor mykje har dette å gjere med den politiske profilen til Oktober, som var meir markant tidlegare, og som viste eit forlag som støtta sosialistiske idear?

– Vi har ein lang tradisjon på forlaget. Det er ein tradisjon av nærheit mellom dei tilsette, og forfattarane. Vi åt saman, gjekk ut i lag, og drakk i lag. Og vi som jobba ved Oktober var oppdratt i det å jobbe kollektivt. Vi var gode til å organisere oss. Den dag i dag går vi gjennom forfattarlister og snakkar i lag om korleis vi på best møte kan følgje forfattarar og forfattarskap. Redaktørane våre har ansvar for heile prosessen av ei bok, frå tekstarbeid, via produksjon, og så vidare.

– Forlaget fyller førti år i år Det har vore ein del fokus på Oktober i samband med dette. mykje positivt å lese! De virkar å vere på topp. Korleis skal de halde dykk der?

– Det er ei stor utfordring. Fleire forlag kjem etter oss, og vil gjere noko av det same. Små forlag som Tiden, Kolon, Flamme, kanskje, satsar også mykje på dei einskilte forfattarskapane, og på det litterære. Løysinga, trur eg, er å mobilisere alle som jobbar på forlaget, og sørge for at dei alle saman er med på dette.

 

TAR RESULTATA TIL MØTEBORDET

 

Mange forfattarar er godt nøgde med forlaget Cappelen Damm. Men tross i ganske gode resultat frå den store forlagsundersøkinga, vil forlagssjef Anne Fløtaker ta dei opp i eit særskilt møte i redaksjonen:
– Vi er glade for positiv og negativ tilbakemelding. All tilbakemelding hjelper oss til å bli enno betre, seier Anne Fløtaker frå Cappelen Damm.

Hos Cappelen Damm jobbar kvar redaktør med omlag 10 bøker til einkvar tid. Tilbakemeldinga frå CD-forfattarane har vore god i det siste. Alt i alt, kom dei ut som det tredje "beste" forlaget – sett frå forfattarane sin synsvinkel, og frå dei parametra som er sett frå undersøkinga. Og det som ikkje er bare bra, det skal dei diskutere på eit redaksjonsmøte sett av til dette:
– Vi skal ha eit slags miniseminar kor vi går gjennom undersøkinga, og ser på kva punkt vi er svake på. Vi ønsker å bli betre på dei tinga, og lære av undersøkinga, seier Fløtaker, og oppsummerar elles resultatet på denne måten
– Vi er gode på dei tinga som det er viktig for oss å vere gode på. Det er kvaliteten på det redaksjonelle arbeidet, og på det å vere ryddig i høve kontraktar og dei formale tinga.

 

Midt på treet

Gyldendal har mellom 100 og 120 aktive forfatterskap, og gir ut mellom 35 og 40 bøker hvert år. Tre redaktører jobber på fulltid for norsk skjønnlitteratur, i tillegg til at forlagssjef Kari Marstein er redaktør for noen titler.  

– Hei Kari Marstein! Hva synes du om resultatet av undersøkelsen?

– Vi skårer bedre enn i forrige undersøkelse, og det er vi glad for, siden det viser at de endringene vi har gjennomført i de årene faktisk virker. Men vi er selvsagt ikke fornøyd. Forfatterne og deres forhold til forlaget er det absolutt viktigste for oss. Så hva jeg tenker om resultatene? Jeg tenker at her skal vi bare bli bedre.

– Kommer dere til å endre praksis på noe område etter undersøkelsen?

– Ja, selvsagt. Vi kommer til å gå gjennom undersøkelsen sammen med forfatterklubben på forlaget, og finne ut hva vi skal foreta oss. Hele poenget med et forlag er jo at forfatterne skal være tilfredse med den jobben vi gjør for dem.

– Flere forfattere melder om at dere er snare til å lese og gi tilbakemeling på manus.

– Men det skulle også bare mangle. Det er utrolig viktig å få rask og grundig tilbakemelding, så det legger vi stor vekt på.

– Det virker, fra resultatet av undersøkelsen, at dere ikke bruker lanseringsfester, – annonser, – opplesninger osv. Har du noe å si til dette?

– Men altså, det gjør vi! Når det er sagt: jeg tenker ikke at det du nevner her på noen måte er de mest effektive lanseringsverktøyene. Vi arbeider i tillegg hardt og målbevisst på særlig to områder: mot mediene og mot bokhandlerne, både på kjedenivå og butikknivå. Etter min mening er det knapt noe som kan sammenlignes med positiv oppmerksomhet fra mediene, for eksempel i form av gode og entusiastiske anmeldelser eller intervjuer, når det gjelder bokas sjanser for å nå frem til leserne sine. Dét, og bokhandlere som satser på boka gjennom markedsføring og personlige anbefalinger. Lanseringsfester er viktige, fordi det å komme med bok er en stor begivenhet. Men de egner seg mer som markering overfor familie og venner (og det er viktig, altså!) enn som måter å gjøre boka kjent i videre kretser på.

Aschehoug Forlag

Aschehog forlag har rundt 170 skjønnlitterære forfattere. Hvert år kommer det ut i underkant av 50 bøker fra avdelingen. Fem redaktører jobber fulltid med disse titlene. Kari Spjældnes er forlagsdirektør for Aschehogh, og tenker dette om resultatene fra undersøkelsen:

– Det er nyttig å få en undersøkelse som både bekrefter at vi får til mye og peker på forbedringsområder. For oss er det viktig å kunne konstatere at andelen forfattere som skifter forlag etter å ha debutert hos oss er relativt liten. Det stemmer også med tilbakemeldinger vi får direkte fra forfatterne: De trives hos oss. Vi legger merke til at våre redaktører blir oppfattet som lydhøre av forfatterne. Samtidig kommer vi dårlig ut når det gjelder konsentrasjon om det litterære arbeidet. Det kjenner vi oss selvsagt ikke igjen i, og vi kan heller ikke se at denne konklusjonen fremtrer så entydig av undersøkelsen.
– Hva vil dere gjøre for å finne ut hvorfor noen forfattere oppfatter situasjonen på denne måten?

– Undersøkelsen er så pass fersk
for oss at vi ikke har fått snakket nok om hvordan vi best følger opp.
Det skal vi og redaktørene finne ut av sammen. Målet må være at vi får
fram til en enda tettere og tydeligere dialog mellom oss og våre
forfattere.

– Kommer dere til å endre praksis på noe område, etter å ha sett resultatene?

– Ja, vi vil gå nøye gjennom undersøkelsen og vurdere hvilke forbedringer vi kan og bør gjøre. Ett område vi kan se på umiddelbart er
tidspunkt for utsendelse av kontrakter. Undersøkelsen påpeker at vi er
sene, og det stemmer med den praksis vi har i dag. Vi bør kunne sende ut
kontrakter langt tidligere om det er ønsket fra forfatterne.

– Hvilke av praksisene som dere har nå vil dere holde på i framtiden?

– For oss er det
aller viktigste at forfatterne kommer til forlaget – og at de
fortsetter å utgi bøker hos oss. Resultatene i undersøkelsene på disse
områdene viser at mye av det vi gjør må være riktig. Det er også tydelig
at mange av forfatterne er fornøyde med det vi gjør rundt lanseringen.
Det betyr mye, samtidig som dette er et område der vi alltid kan bli
bedre.

– Hva slags type lanseringsarrangementer har dere best erfaring med?

– Det
er et vanskelig spørsmål, fordi det er så mange forskjellige og på helt
ulike måter fine arrangementer. Svaret må være at det er når vi lykkes i
å skape begivenheter der mange får oppleve begeistringen en ny bok kan
skape og får med seg fremføring av god litteratur. Det aller beste er
hvis et lanseringsarrangementet appellerer til både journalister,
bokhandlere, andre bokfolk og venner som sammen kan dele opplevelsen –
slik at boksnakket spres videre ut!

– Fra undersøkelsen, kan det se ut som om en del forfattere er misfornøyde med salg og markedsføring i inn og utland. Hva tenker du om dette?

– Noe av det mest overraskende i undersøkelsen for vår del er at så mange
gir uttrykk for at de er misfornøyde med utenlandssalget. Vi kan alltid bli bedre, vi gjennomfører stadig grep for forbedring, det skal vi fortsette med. Og
så har vi opplagt et forbedringspotensial i å kommunisere enda
tydeligere til forfatterne våre hva vi faktisk gjør – både i det vi får
til og der vi ikke lykkes så godt som vi ønsker.

– Så; hvordan går det med utenlandssalget?

– Sett fra vår side går utenlandssalget eksepsjonelt bra. Vi opplever et
rekordår, med flere utenlandssalg enn noensinne, det omfatter alt fra
klassikere som Sigrid Undset, bestselgere som Tom Egeland og debutanter
som Magne Hovden. Noen ganger får vi tydelig gjennomslag ute for titler
som ikke har fått så mye oppmerksomhet hjemme, andre ganger er det
omvendt. Dette er noe av det som gjør det spennende og uforutsigbart å
jobbe med.

– Det ser ut som om en del av bøkene deres kommer i små opplag. Hvorfor?

– Mange bøker har et lite marked, og det er dårlig forlagsøkonomi å trykke
bøker for lager. Vi trykker mye heller nye opplag enn å bli sittende med
for mange bøker for lenge.

Slik vil Samlaget bli eit betre forlag for forfattarane

Det Norske Samlaget kom ikkje så godt ut av forlagsundersøkinga til DnF. Forlaget tek undersøkinga på alvor. Etter at resultatet ble kjend, har dei snakka i lag på Samlagshuset i Jens Bjelkes gate og hatt eit møte med Samlagetklubben, som er organisasjonen til forfattarane på Samlaget. Bodskapen frå forlaget er denne: "Vi tek resultatet på alvor!" Men dei seier også: "I høve tiltaka, hadde det vore interessant å visst noko om kor aktive dei misnøgde forfattarane er, dvs om erfaringane er knytt til bokutgiving no i det siste, eller om det ligg lenger tilbake i tid."

Samlaget står i særstilling fordi det er det einaste reine nynorskforlaget (av dei store forlaga). Ein uvanleg stor del av forfattarmassen er busett på Vestlandet, og i andre strøk i distriktet. Og mange av forfattarane, av dei som hadde svara på forlagsundersøkinga til DnF, uttrykte misnøye med Det Norske Samlaget. Det gjaldt særleg marknadsarbeidet og det redaksjonelle arbeidet.

Samlaget har om lag 100 skjønnlitterære forfattarar viss ein tek med alle som har gitt ut skjønnlitteratur i løpet av eit langt tidsrom, men langt færre viss ein reknar dei som er aktive forfattarar med regelmessig utgjeving i dag. Talet på ny, norsk skjønnlitteratur har lege på 17 til 20 titlar i året.

Ut i frå undersøkinga virkar ikkje forfattarane på Samlaget så nøgde med forlaget. Er det ei realistisk framstilling? Vi spør forlagssjef Margit Walsø.

– Undersøkinga viser at mange er nøgde med det arbeidet vi gjer, men også at ein god del er misnøgde, seier Walsø. – Eg er overraska over ein del av resultata. For nokre få år sidan gjorde vi vår eiga undersøking, og fekk da innspel om at forfattaren ikkje var nøgde med den marknadsføringa vi gjorde. Dette tok vi tak i. No får vi også ein del kritikk for det redaksjonelle arbeidet, eit område vi er svært opptekne av, og som redaktørane legg ned mykje tid og krefter i. Vi er opptekne av kvalitet. Eit visst motsetningsforhold vil det alltid vere mellom forlag og forfattar, det er naturleg. Men framstillinga er sjølvsagt realistisk; når forfattarane opplever det slik, er det jo sant, sidan dei har svart så ærleg dei kan. Så dette er noko vi verkeleg tek på alvor, og vil gjere noko med – i samarbeid med forfattarane. I høve til tiltaka ville det vore interessant å visst noko om kor aktive dei misnøgde forfattarane er, dvs om erfaringane er knytt til bokutgiving no i det siste, eller om det ligg lenger tilbake tid.

– Samlaget sine forfattarar er av dei mest lojale! Så kva trur du då at denne undersøkinga betyr?

– At Samlagsforfattarane er av dei mest lojale er eg svært glad for. Det kan henge saman med at dette er forfattarar som skriv på nynorsk, og vi er eit nynorskforlag. Forfattarane har gjerne eit medvite forhold til forlaget sitt, og dei er engasjerte i korleis vi utviklar oss. For at forlaget skal utvikle seg vidare er vi avhengig av tydelege tilbakemeldingar. Det har vi fått, og lojaliteten betyr at forfattarane ønskjer å vere her, og vil bidra til utviklinga. Slik tolkar vi det.

Redaksjonelt arbeid
– Ut frå denne undersøkinga, virkar forfattarane dykkar misnøgde med det redaksjonelle arbeidet. Kva tenkjer du om det?
– Bildet er mykje meir nyansert når ein studerer undersøkinga nærmare, mange er også svært nøgde. Vi legg ned mykje redaksjonelt arbeid for å ha høg kvalitet i utgivingane. Mange forfattarar gir oss gode tilbakemeldingar på dette arbeidet. Men nokre er misnøgde med den jobben vi gjer, og vi må finne ut kva som er dei ulike grunnane til det. Utan at eg kan seie det sikkert, kan det vere nokre som er usamde i dei vurderingane vi har gjort, og som derfor har opplevd det som negativt å få kritiske innspel på manuset sitt. Her må vi vite meir om kva som ligg til grunn for svara. Vi skal gjennomføre vår eiga forfattarundersøking våren 2011. Det vil kunne gi oss fleire svar. Vi vil også gjennomgå arbeidsformene våre, rutinane, og snakke om dette med forfattarane, for å komme fram til forbetringar i korleis vi arbeider redaksjonelt. Vi har eit første møte med representantar for forfattarklubben vår alt denne veka.

– Forfattarklubben i Samlaget, Samlagetklubben, har fleire gongar reist spørsmålet om å få ein ekstra redaktør for skjønnlitterær avdeling. Medlemma i Samlagetklubben meinte at det var eit behov for fleire, og at dei redaktørane som finnst jobbar svært hardt og ofte overtid. Kva tenkjer du om det?

– Skjønnlitteraturen på Samlaget er inne i ei positiv utvikling når det gjeld merksemd og omsetning, og vi er glade for at vi i årets budsjettprosess fant det mogleg å utvide redaktørstaben på skjønnlitteratur. Vi utvidar slik at vi får to redaktørar på norsk skjønnlitteratur, to på skjønnlitteratur for barn og ein redaktør for omsett skjønnlitteratur for vaksne. Dette vil gjere at vi kan arbeide enda meir langsiktig med utvikling av forfattarskapa på Samlaget. Med utvidinga blir det ein auke på nesten 50 %. Med interne omrokeringar, blir effekten at vi lyser ut ei ny stilling så snart som råd.
– De har hatt ein del permisjonar hos redaktørane dei siste, par åra. Kva trur du at dette kan ha å seie for redaktørane sin sjans til å utføre jobbane sine?
– Det er ein del av livet at folk i ein viss alder har permisjonar, og det er meininga ein skal kunne ha eit liv utanom forlaget også. I Samlaget løyser vi dette med å engasjere svært erfarne og kompetente vikarar når dei faste redaktørane er ute i permisjon. Vi meiner at forfattarane blir godt ivareteke på denne måten, og har bare fått gode tilbakemeldingar på dette.

Info – og marknad

– Forfattarane dykkar er ikkje heilt nøgde med salgs og marknadsarbeidet dykkar heller. Kva seier dette om Samlaget?
– Her seier undersøkinga at vi gjer dei same tiltaka til marknadsføring som fleire av dei andre forlaga. For nokre tiltak, som til dømes lanseringsarrangement, blir vi for lågt rangert. Her veit vi at vi er blant dei forlaga som gjennomfører flest arrangement. Likevel er forfattarane våre mest misnøgde. Kanskje er vi ikkje gode nok til å synleggjere kva vi faktisk gjer av marknadsføring? Her er det jo også eit element av at ikkje alt vi prøver på lykkast, fordi det er marknaden som i siste instans avgjer. Undersøkinga går ikkje mykje inn på pressearbeid, som er ein svært viktig kanal for skjønnlitteraturen. Det kunne vore med å nyansert bildet.

– Kva betyr det for Samlaget, og forholdet til marknadsarbeid, at de får statsstøtte?
– Staten gir Samlaget statstøtte fordi forlaget som det einaste i landet har teke på seg oppdraget med å syte for at det kjem ut litteratur i alle sjangrar og for alle målgrupper på nynorsk. Det er vårt fundament og vår oppgåve, og dermed er statstøtta ein viktig del av fundamentet. Med statsstøtta kan vi konkurrere på like vilkår med dei andre forlaga.
– Korleis vil du vekte forholdet ”børs” og ”katedral” hos Samlaget – i motsetnad til andre forlag?
– Samlaget er ikkje eit nisjeforlag, det ligg i oppdraget vårt at vi skal vere eit heildekkjande forlag. Breidda tyder at vi skal ha bøker på mange område, for flest mogleg lesarar. Vi satsar ikkje svært einsidig på nokre få område som kanskje er mest lønsame her og no. Dermed kan du gjerne seie at vi er meir ”katedral” i høve til andre forlag på vår storleik. I høve til dei tre største forlaga i Noreg derimot, vil eg seie at profilen er ganske lik, sidan dei også satsar langsiktig på skjønnlitteratur og er breiddeforlag.
– Korleis kjem de til å forholde dykk til desse resultata?
– Det er klart at vi skal bruke dette aktivt til å forbetre oss på dei områda der det er behov for det. Men før vi sett i gang fleire tiltak må vi gå djupare inn i desse svara på ulike måtar, seier Margit Walsø.