Ytringsfrihet. Et honnørord. For mange: bare et ord. Et svulstig begrep.
Ordet er todelt: YTRING og FRIHET.
Frihet er noe man kan miste på grunn av en ytring.
Dermed vil jeg snu på de to leddene i ordet og la min appell bli en frihets-ytring.
- Les mer om Raif Badawi her: https://www.amnesty.no/aksjon/stopp-piskingen-av-raif-badawi
Den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi er dømt til ti års fengsel. Og tusen piskeslag.
Smak på de ordene: Tusen. Piskeslag.
Hans forbrytelse? Badawi er dømt for å ha opprettet en nettside for liberal og sosial debatt. Tenk det, dere. En nettside! Han er også anklaget for å ha fornærmet islam.
Ja. Fornærmet en religion …
Smak på de ordene …
I følge dommen skal Raif motta 50 piskeslag hver gang, med ikke mer enn en ukes pause mellom.
Dette skjer i vår tid. Det skjer i vår verden.
- I mai holdt DnF-leder Sigmund Løvåsen appellen. Les hans appell her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/sigmund-lovasen-stopp-piskingen-loslat-raif-badawi#.V_dpWeiLRhE
Saudia-Arabia er bare ett av mange land som håner menneskehetens grunnleggende verdier. Ja, som håner begrepet ytringsfrihet. Dessverre er verden full av Saudi-Arabia-er.
Raif Badawi er bare ett navn – bare ett offer for knebling av tanken. I altfor mange land verden over finnes det en Raif Badawi stuvet bort i en trang, mørk celle.
Badawis skjebne er ille nok. Men han er ikke alene. Og han har bedt Amnesty om også å inkludere alle andre samvittighetsfanger i landet.
Som Abdul-aziz al-Sunaidi. I 2015 ble han dømt til åtte års fengsel, åtte års reiseforbud og en bot. Blant hans forbrytelser var upassende Twitter-meldinger. Upassende – ifølge myndighetene. Han er også dømt for andre lovbrudd. Som – å fornærme kongen og rettsmyndighetene. Som å spre kaos. For dette soner han nå i al-Malaz-fengselet i Riyadh.
Åtte år.
Tom Egeland holdt dagens appell foran Saudi-Arabias ambassade.
Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet og verdi i ethvert samfunn. SELVSAGT! Selvsagt er den det!
Derfor representerer Raif Badawi og Abdul-aziz al-Sunaidi flere enn seg selv. De representerer alle som knebles, fengsles og tortureres.
Det er i sannhet forskjell på folk. Det er i sannhet forskjell på nasjoner.
Noen fengsles for modige og viktige ytringer. I vårt eget land kan vi skrive nesten hva som helst på sosiale medier. Uten konsekvens. Ja, hvis vi ikke tråkker Facebook på tærne, da.
Min egen skjærmyssel med Facebook er en bagatell i det store bildet. Mens Raif Badawi ble pisket og fengslet, ble jeg utstengt fra Facebook i noen døgn. Det er mildt sagt til å leve med. Samtidig viser eksempelet med Facebook at det nytter å si ifra. At det nytter å protestere. Vår stemme kan bli hørt.
I den populære fantasyserien Game of Thrones blir folk torturert og pisket. Men Saudi-Arabia er ikke et oppdiktet fantasiunivers. Raif Badawi og Abdul-aziz al-Sunaidi er ikke skuespillere som kan ta av seg kostymene, vaske av seg sminken og reise hjem for å spise middag etter en dags jobb.
De er virkelige mennesker. I et virkelig land. I en virkelig verden. Vår verden.
Ett tusen piskeslag. Selv orker jeg ikke å forestille meg smerten fra et eneste piskeslag.
Smerten i kroppen. Smerten i sjelen.
Raif Badawi har ikke mitt valg. Han trenger ikke forestille seg noe som helst.
Derfor står vi her i Frøyas gate. Derfor roper vi:
Stopp piskingen! Løslat Raif Badawi! Løslat alle hans likesinnede!