Årsmøtet: Eirik Ingebrigtsen inn i Det litterære Råd

På helgens årsmøte skal Forfatterforeningens medlemmer velge representanter til Det litterære Råd. Mona Høvring forlater rådet, og Eirik Ingebrigtsen er innstilt som ny representant (nynorsk)….

Eirik Ingebrigtsen

På helgens årsmøte skal Forfatterforeningens medlemmer velge representanter til Det litterære Råd. Mona Høvring forlater rådet, og Eirik Ingebrigtsen er innstilt som ny representant (nynorsk). Det litterære Råd vil da se slik ut: Eirik Ingebrigtsen (ny), Mirjam Kristensen, Markus Mindré og Stein Versto (gjenvalg), Jan Kjærstad, Liv Lundberg, Ingri Lønnebotn, Oddmund Hagen og Ole Robert Sunde (ikke på valg).

Hvem er så nykommeren Eirik Ingebrigtsen? Han har ti års erfaring som forfatter. Han debuterte med romanen «Vesen» i 2001, og hans siste bok er «Viddesyn» (2009). 35-åringen er født på Os, er samboer og har to døtre. Han har en halv stilling som prosjektansvarlig i Norsk Forfattersentrum, er involvert i Forfatterlandslaget i fotball, jobber med sin femte roman og – som han påpeker – gleder seg til å sette poteter i mai.

På vår oppfordring om å presentere seg selv for medlemmene svarer Eirik Ingebrigtsen at ti års erfaring som forfatter har lært ham dette:

1. Breidde er eit breitt omgrep som mange vil definera og som forfattarane alltid definerer sunt og best.
2. Vi som skriv skjønnlitterære tekstar må alltid tåla kritikk og motstand, det finst ingen klippekort for ein tekst – det finst berre gode støtteordningar og langvarig litteraturpolitikk, og det er kritikk, modernisering og press mot desse vi skal vera på vakt for.
3. Sakprosa kan aldri bli så skjønnlitterær at faktagrunnlaget forsvinn. Det kan derimot skjønnlitteraturen. Lettvegg og dørterskel av ein viss storleik, i eit skriverom, skapar skjønn arbeidsro.