– Årets prisvinner har et helt eget blikk for de ensomme, de rare, de nedkjørte og skakke sjelene i verkene sine, og i kombinasjon med en syrlig og treffende samfunnskritikk og en fininnstilt mørk sans for humor, har svært mange lesere blitt truffet, heter det i juryens begrunnelse for Aschehougprisen 2023.
Videre heter det i juryuttalelsen:
Kombinasjonen av samfunnsanalyse, humor og evne til historiefortelling har gjennom både enkeltstående verk, avisskriverier og flere romanserier skapt en helt egen stemme det er vanskelig å misforstå.
I sin gjennombruddsroman – som ikke var den første – het det:
«Jeg var en ufaglært tulling med hår nedpå rævva og hue fullt av dop, en pinne i eikene på samfunnssykkelen. Smell til, tenkte jeg. Det er den pinnen du veit noe om. Det holder ikke å prøve å bli en ny Bjørneboe eller en ny Olaf Bull. Det eneste som holder, er å prøve å bli seg sjøl. En ny Erling Haefs.»
Årets prisvinner har vært seg sjøl hele veien, og har gitt oss et imponerende antall romaner, noveller, essay, krim, og barne-og ungdomsbøker på de nesten femti årene som har gått siden starten som en motkulturell stemme utenfor det litterære etablissementet.
De følsomme og sårbare folka som faller utenfor, er sjelden mer gjenkjennelige i oss selv og de kommer aldri så nærme som når årets prisvinner dytter dem forsiktig foran seg.
Den mest kjente romanfiguren dukket opp i romanen «Utsikt til paradiset» i 1993. Siden fulgte en bokserie og flere filmatiseringer og teaterversjoner, både her hjemme og i utlandet. Figuren ble så populær at han til slutt ble plassert i en tjue år lang litterær karantene av forfatteren selv.
Vennen hans, Kjell Bjarne, måtte til og med dø, før Elling igjen dukket opp i bokform i romanen «Ekko av en venn» i 2019.
Som nyslått blogger og leietager i kjelleren til Annelore Frimann-Clausen på Grefsen nådde Elling nye humoristiske høyder og fortvilede eksistensielle dyp. Elling – en nådeløs og selvkritisk betrakter av en nådeløs og bevisstløs samtid.
Som fortolker av Michel Houellebecqs roman «Lanzarote» i boken «Ingen kan hjelpe meg» ga Elling både leserne og kritikerne mye å tenke på. I den tredje av de nye Elling-bøkene, «Yoko Ono er en sjarlatan», trekker Elling opp grensene mellom vemod og rasisme, han analyserer det åttende bud i Bibelen og han kommer med sterke argumenter for utsettelsen som lidenskap. Fiktive blogginnlegg – kostelige petiter – som hele veien lodder dypere enn man tror.
Suksessen med både Elling og bøkene om ungdomsheltene Pelle og Proffen, som i år fikk en renessanse med teateroppsetningen «Døden på Oslo S», har gjort at det som kan regnes som forfatterens litterære paradesjanger, novellene, har kommet litt i skyggen av alt det andre.
I novellene går hans menneskekunnskap og språkforståelse opp i en høyere enhet. Med sin presise bildebruk, glassklare naturskildringer og trykkende stemninger leder han leserne og karakterene sine ut i fristelse og fortvilelse. Dette er en forfatter som kan fiske!
Som spaltist og kritiker i norske aviser gjennom mange år fra sitt selvvalgte eksil i Hamburg, har det norske samfunnet og norsk litteratur blitt sett med en frigjørende distanse. Engasjementet for miljøet og den klare holdningen mot overformynderi og hykleri har forfatteren holdt fast ved lenge før den slags kom på moten igjen.
Den språklige bredden har sørget for at dette er den eneste norske forfatteren som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris.
En ny pave er valgt når det kommer hvit røyk ut av pipa på det sixtinske kapell. Da juryen i Kritikerlaget skulle kåre årets vinner ble det fyrt opp en enslig sigarett i en koselig bakgård på Grünerløkka. Til ære for årets vinner.
Det er vår store glede å gratulere Ingvar Ambjørnsen som vinner av Aschehougprisen for 2023.
Juryen for Aschehougprisen har i år bestått av Jon Rognlien, Erlend Liisberg, Live Lundh og Mari Grydeland (arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag).
Her er gratulasjonstalen til DnF-leder Brynjulf Jung Tjønn:
«Først var det Bjørneboe, så Ambjørnsen», er det blitt sagt. Det er forståeleg. Fleire av bøkene har hatt og har klassikarstatus, som Den siste revejakta og Hvite niggere, og den sterke novellesamlinga Jesus står i porten, som også kom på 80-talet. Og alle er dei bøker som ikkje fordømmer, men på sympatisk vis stiller seg solidarisk med menneske litt på utkanten, og i rusmiljø.
Og så er det Pelle og Proffen.
Då eg begynte å lese og interessere meg for norsk samtidslitteratur på midten av 90-talet, fantes det knapt ei større forfattarstjerne enn dagens vinnar av Aschehougprisen. Bøkene Kjempene faller, Døden på Oslo S, Giftige løgner og De blå ulvene – bøkene om dei to ungdommane i Oslo, var blant mine første møte med norsk samtidslitteratur.
Ikkje berre er Ambjørnsen interessant for debutantar, Ambjørnsen er også interessert i forfattardebutantar. Han held seg oppdatert på nye forfattarar, og i 2002, med støtte frå Norsk Forfattersentrum, stabla han på beina De store debutantdagene. Då han blei intervjua av ein journalist om initiativet, sa han: «Vi ville vise debutantene vanlig høflighet og ønske dem velkommen, så ville vi introdusere dem for hverandre og bransjen, men ikke minst introdusere dem for publikum.»
I dag er dette arrangementet eit etablert årleg debutanttreff.
Ingvar Ambjørnsen er også ein som deltek i den offentlege debatten og bryr seg, vere seg som kritikar eller kronikkskrivar. Eller forfattar.
Det unike med Ambjørnsen, er korleis han har halde seg aktuell for så mange generasjonar. Det er få forfattarar som presterer akkurat det.
Fordi Ingvar Ambjørsenen har vore så nært mitt hjarte som både forfattar og lesar, varma det ekstra då det tikka inn ei messenger-melding på Facebook med gratulasjonar då eg blei vald som leiar av Den norske Forfatterforening. Dette viser ein forfattar som evner til å oppmuntre og sjå yngre kolleger. Det vitner om ein raus person.
Etterpå skal eg, ettersom prisvinnaren ikkje er her i dag, sende han ei melding på Facebook.
På vegne av Forfatterforeningen er det ei glede å gratulere og anerkjenne Ambjørnsen med den gjeve Aschehougprisen.