Hva gjør at du takker ja til dette vervet nå?
Jeg har stor respekt for den oppgaven Det litterære Råd er betrodd, og vil gjerne være med på å videreføre dette arbeidet. Det har vært veldig givende å være en del av det, sammen en flott gjeng flinke, dedikerte lesere og forfattere med forskjellig bakgrunn og forskjellige innganger til litteraturen.
Jeg mener at Rådet fyller en viktig funksjon i det litterære kretsløpet – ikke minst nå som den offentlige oppmerksomheten om litteraturen er snevret inn, samtidig som antall utgivelser har økt.
Du har jo allerede blitt leder, men la oss svinge en tur innom noen klassiske jobbintervjuspørsmål. Hva vil være dine største fordeler som rådsleder?
Jeg tror det må være erfaringen og bredden. Fra jeg var deltidsmedarbeider i forlag i studietiden har jeg arbeidet med litteratur i mange forskjellige sammenhenger.
I tillegg til å skrive og oversette har jeg vært med på å lage tidsskrift, arrangere poesifestival og redigere antologier, jeg har hatt skribentorganisasjonsverv og sittet i vurderingsutvalg i Kulturrådet, og har også undervist på forfatterstudier. Så jeg har etter hvert fått god kjennskap til det litterære feltet i Norge, og har befattet meg med mange ulike former for litteratur, og de fleste sjangre.
Og hvis vi tråkker ned den samme løypa: Hva vil være dine største ulemper?
Jeg blir fort engasjert og ivrig, og da har jeg en tendens til å snakke mye. Og jeg kan bli litt utålmodig. Det er nok noe jeg bør være oppmerksom på i rollen som møteleder.
Hvilke forventninger har du til rådsarbeidet framover?
Jeg håper at vi kan jobbe mer eller mindre på samme måte som før, samtidig som man alltid bør tilstrebe å utvide horisonten og ikke stivne. Det litterære Råd har vært omdiskutert den siste tiden, men etter å ha fått være med på diskusjonene i rådsmøtene i fem år nå, mener jeg at denne arbeidsformen – den kollektive skjønnsutøvelsen basert på omfattende lesing – er en veldig god og hensiktsmessig måte å vurdere litterær kvalitet på. Det er en økende skepsis til menneskelige kvalitetsvurderinger på mange hold, i hvert fall om de ikke kan tallfestes – av og til virker det som om mange helst ønsker seg en algoritme – men jeg tror oppriktig at alternativene er dårligere.
Hva er litteraturfeltets største utfordring i vår tid, tenker du?
Definitivt at det leses mindre og mindre litteratur – og i et bredere perspektiv, at den oppmerksomheten og konsentrasjonen som kreves for å leve seg inn i en bok og et litterært språk er truet.
Hvordan blir det å kombinere det å jobbe som forfatter og oversetter med arbeidet som leder av Det litterære Råd? Hvordan sikrer du deg skrivetid? Hvordan skiller du på hva som er hva?
Det er ikke helt enkelt alltid, fordi det er en tidkrevende jobb å sitte i Det litterære Råd, uavhengig av om man er leder eller ikke. Men jeg prøver å sette av de første timene av dagen til skriving. Oversettelsesarbeidet blir før eller siden innhentet av frister, og da har jeg ikke så mye valg, men jeg har trappet litt ned på den aktiviteten mens jeg har vært i Rådet.
Jeg unngår også å ha for mange andre forpliktelser de siste månedene før stipendmøtet i januar, de er satt av til søknadsgjennomganger og ikke minst lesing. For øvrig er lesing en aktivitet jeg godt kan ta med inn i det jeg ellers ville definert som fritid. Det er nok noen i den nærmeste familien min som er litt lei av å se meg bak en bok.
Og helt til slutt, en heispitch som forklarer hva litterær kvalitet er, har du det?
Jeg har tenkt mye på dette. Dessverre klarer jeg ikke å gi noe snappy svar, rett og slett fordi litterær kvalitet er komplekst. Noen ganger virker det jo veldig enkelt, for det finnes en umiddelbar kvalitet man kan fornemme eller til og med kjenne veldig sterkt i lesingen, men dette er ofte noe ganske flyktig som det nesten per definisjon er vanskelig å sette ord på.
I tillegg ligger det en rekke kvaliteter i selve verket, det er gjerne det man kaller det håndverksmessige. Dem er det lettere å regne opp, men det er jo heller ikke sånn at hvis man kan krysse av så og så mange punkter på en sjekkliste, så har man en god bok. Så er det også alt som har å gjøre med verkets relasjon, ikke bare til den enkelte leseren, men til samfunnet og samtiden.
Noen bøker blir gode fordi de oppleves som viktige, fordi de evner å ta opp bestemte problemstillinger eller formidle erfaringer på andre og rikere måter enn andre medier. Eller fordi de til og med bidrar til å utvide kulturens forestillingshorisont og tenkeevne. Vektingen av de forskjellige aspektene har variert opp gjennom historien, og med det ansvaret vi har som lesere i Det litterære råd, er det helt vesentlig å være åpen for kvalitet på mange forskjellige nivåer.