Norsk kulturråd var inntil 1. januar 2023 navnet på to ulike enheter, både fagetaten Norsk kulturråd, underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet, og rådskollegiet Norsk kulturråd bestående av ti personer, oppnevnt av Kongen i statsråd, på grunnlag av kunst- og kulturfaglig kompetanse. Fagetaten utførte oppgaver på vegne av departementet, mens rådskollegiet var et uavhengig organ som forvaltet Norsk kulturfond på armlengdes avstand fra myndighetene.
Les også: https://klassekampen.no/artikkel/2023-02-27/frykter-for-den-frie-kunsten
Navneendringen skulle tydeliggjøre hvilke beslutninger som ble tatt på vegne av myndighetene og hvilke som ble tatt på armlengdes avstand fra de samme myndighetene. Det som har skjedd, er at Kulturrådet (det tidligere rådskollegiet) nå framstår som en underavdeling i Kulturdirektoratet. Det må vel være det motsatte av hva departementet hadde som ønske med navneendringen?
Opprettelsen av Norsk kulturfond, og dermed Norsk kulturråd, i 1965, ble begrunnet med at kunst skal vurderes etter kunstfaglig skjønnsvurdering og armlengdes avstand-prinsippet: Fordelingen av offentlige midler skal skje på faglig uavhengig grunnlag. Hva skjer når forvaltningen av dette prinsippet framstår som om det er underlagt et annet organ, nemlig Kulturdirektoratet?
Logoen kunstnerne forbinder med finansiering fra kulturfondet er nå overtatt av Kulturdirektoratet. Også Kulturrådets kontoer i sosiale medier har direktoratet overtatt. Hvis departementet skal henvende seg til Kulturrådet, må alle henvendelser innom direktøren/direktoratet. Nettsiden som beskriver Kulturrådets søknadsordninger, og hvor søknadene altså skal behandles på armlengdes avstand fra politikerne, er direktoratets.
Kulturdirektoratets direktør har ansvaret for å sørge for at Kulturrådet har nødvendige ressurser til å utføre sine arbeidsoppgaver, både med tanke på kommunikasjon med søkere og forsvarlig søknadsbehandling. Men Kulturrådet ser altså i øyeblikket ut til å være redusert til en kategori på Kulturdirektoratets nettside. Kulturrådet har heller ikke tilgang til noen form for kommunikasjonsplattform, annet enn via direktoratet. Kunstnerne frykter for at den kunstfaglige uavhengigheten og kunstneriske friheten gjennom dette reduseres betraktelig og i ytterste konsekvens settes under politisk press.
Det er en reell fare for at fagadministrasjonens innsikt, den kunstfaglige forståelsen og fagkompetansen som i dag besittes av saksbehandlerne som bistår rådet for Norsk Kulturfond og fagutvalgene, vil kunne bli nedprioritert til fordel for oppgaver knyttet til forvaltningen av direktoratet.
Kunstnernettverket kommer derfor her med en klar ryddeoppfordring til Kultur- og likestillingsministeren og Norsk kulturfond, og som i Kulturtalen 13. februar opplyste om at Kultur- og likestillingsdepartmentet vil legge fram en ny og forsterket kulturlov som skal lovfeste armlengdes avstand-prinsippet.
Kristine Isaksen (NFFO)
Jørgen Karlstrøm (NKF)
Anne Kokkin (NSF)
Heidi Marie Kriznik (DnF)
Ellisiv Lindkvist (NDF)
Hilde Lyng (NO)
Elisabeth O. Sjaastad (NFF)
Runa Vethal Stølen (NK)
Kristine Karåla Øren
Kunstnernettverkets kunstnerpolitiske utvalg