I forrige uke forelå den lenge etterlengtede bibliotekmeldingen. Tirsdag 28. april blir det paneldebatt om bibliotekets videre vei på Litteraturhuset, der deltakerne blant annet vil være Anne Oterholm (DnF), Jørgen Lorentzen (NFF) og Anne Hustad (NBF), samt kulturpolikere fra fire partier. Også i Tromsø, Bergen, Hamar og Lillehammer vil det bli debatter utover i mai. Så langt har mange bibliotekarer og andre aktører uttrykt skuffelse over meldingen.
Mange har ennå ikke rukket å lese meldingen, men en kan få et innblikk i hovedlinjene ved å lese reaksjonene på bibliotekforeningens hjemmeside. Anne Hustad gir uttrykk for at hun kunne ønsket seg flere svar i meldingen, og ifølge generalsekretær Tore Kr. Andersen er det så mange saker som skal vurderes eller utredes videre at det måtte opprettes en egen avdeling i KD for å få det til. Aftenpostens Knut Olav Almås kaller Giskes løft for løftebrudd: "Det er en krevende øvelse å finne frem til de punktene i bibliotekmeldingen som får følger for den enkelte bruker". Da er kulturredaktør Jan Landro i BT noe mer positiv, selv om også han tviler på om Giskes tiltak vil ha noen effekt for bibliotekene i konkurransen med de mange andre digitale aktørene på kultur- og kunnskapsmarkedet.
Er det overhodet noe positivt å hente fra denne bibliotekmeldingen? Hvordan kan den virke styrkende og inspirerende på biblioteksektoren? Anders Ericson, koordinator og webredaktør i NBF sier det slik:
– Når formuleringene ikke er klarere enn som så, kan man konstatere at det ikke egentlig er noen stor vilje i departementet til å ta et stort løft. Det er vårt valg om vi nå skal henge oss opp i det eller å gjøre det beste ut av det. Og enkeltformuleringer benekter ikke ABM-utviklingen og at den bør fortsette. Men det er jo en helt motsatt politikk enn i barnehagesaken de tre regjeringspartiene her fører, der man som kjent gir kommunene penger til selv å administrere løsninger og lønn.
Det er også noe av kritikken mot stortingsmeldingen, nemlig at omstrukturering, samkjøring, oppgradering og digitale tjenester skal skje og utvikles uten at det tilføres en krone. Kun forslag til midler til nybygg er oppført. Det er naturligvis vanskelig, all den tid man skjeler til Danmarks bibliotekvesen, som egentlig ikke kan sammenliknes med vårt. Der har man tre ganger så mange ansatte i biblioteksektoren, og man har utarbeidet en infrastruktur som er systematisk og velfungerende. Samtidig har man også overføringer av statlige penger av en helt annen størrelsesorden.
Blant de ordene man ofte støter på i NBFs blogg, der bibliotekarer kommer med kommentarer om meldingen, er kompetanseheving. Er
dette et viktig område?
– Å ja, svarer Ericson. – Det er ett av ankepunktene. Ett hovedpunkt, det er alle enige i. Det trengs især i alle småkommuner, og det foregår allerede en konsolidering der man blir honorert av staten for å foreta en frivillig kompetanseheving. Biblioteket forandrer seg og ekspanderer kraftig.
En av dem som ser en helt ny mulighet med de digitale tjenestene, er forfatter Eirik Newth, ettersom det i meldingen åpnes for innkjøpsordning av e-bøker. Det finnes foreløpig ingen prosedyrer eller systemer for dette, det er ifølge ham noe genuint nytt. Vi kommer tilbake til ham i neste uke. I mellomtiden er det altså mulig å få med seg paneldebatten på Litteraturhuset kl. 19.00 førstkommende tirsdag.