Debatten om litteraturhusene i Oslo og Bergen friskner til. I en kronikk i Aftenposten, til forsvar for Kristin Helle-Valle og hennes arbeid for et litteraturhus i Vestlandets hovedstad, hever forfatter Ketil Bjørnstad blikket over selve debatten og spør: «Er Bergen seg selv nok?»
Les Bjørnstads kronikk i sin helhet her:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4047979.ece
Les bakgrunnen for kronikken her:
Noen utdrag fra Bjørnstads kronikk:
«Denne tilstanden er beskrevet nokså nitid i Karl Ove Knausgårds foreløpige fembindsverk Min Kamp, der forfatteren og hans medstudenter på Skrivekunstakademiet og/eller Universitetet raver rundt i sin litterære narsissisme og til stadighet forveksler byens høye fjell med speil.»
«Når to av byens store forfattere, Tomas Espedal og Erling Gjelsvik, nå prøver å stikke kjepper i hjulene for Kristin Helle-Valles etablering av et litteraturhus i byen, gjennom sine utspill i henholdsvis BT og BA , kan man lett få bekreftet en tidligere antagelse om at den bergenske tilstand befinner seg i skjæringspunktet mellom uvitenhet og arroganse.»
«For en som i årevis har reist mellom litteraturhusene overalt i Tyskland, fortoner disse utspillene seg som provinsielle og tankeløse. Er Bergen seg selv nok? Så til de grader? Et litteraturhus bygget etter tysk modell, som i Oslo, vil kunne fange opp et helt annet publikum enn et hovedbibliotek uten tilstrekkelige økonomiske ressurser kan klare. De akademiske, litterære institusjonene er dessuten så tunge i denne byen at man ikke først og fremst trenger en styrking av den litterære selvgodheten, som lever i beste velgående, men en utlufting i forhold til et snobbete og navlebeskuende akademisk hierarki som startet med Georg Johannesen, dikteren og retorikkprofessoren som var den litterære Bergens-arrogansens far. I sin kamp for den gode litteraturen kunne han være stolt når han ikke husket navnet på f.eks. Herbjørg Wassmo, men henrykt kalte henne for «Vasemose» isteden.»
«Opp gjennom tidene har mange av oss lagt merke til hvor lukket, arrogant og selvforherligende det litterære miljøet i Bergen kan være. »
«Her kan byens selvutnevnte kritikergenier og «litt»-vitere komme i debatt med leserne og forfatterne de har slaktet eller bejublet etter den etterhvert så typisk norske manisk-depressive metode. Her kan lektorenes evinnelige «less is more»-referanser til Vesaas eller Askildsen forstyrres av unge talenter med et helt annet litteratursyn.»
«[Tomas] Espedal er bekymret for et klientell som kommer, slik som i Oslo, for å spise dyr mat «og menge seg med kulturmenneskene.» Hvilket selvbilde har man ikke opparbeidet seg, når man på ramme alvor tror det er så stas å få sitte ved samme bord som en lys levende forfatter?»
«Espedal ser Litteraturhuset i Oslo som et skremmebilde på hva et litteraturhus kan være. Der, på et gjesterom, levde nobelpriskandidaten Haruki Murakami anonymt i hele fjor sommer, før hele oppholdet ble avsluttet med et gedigent Murakami-seminar i full offentlighet. Er det dette Bergens-ligaen er redd for? At en internasjonal størrelse skulle komme til å menge seg med dem noen uker og utvide den allmenne forståelsen for hva som er god litteratur? At forfattermiljøet i byen ikke lenger skulle preges av en håndfull selvutnevnte genier? At fjellene selv ikke lenger skulle rope høyt hurra? I så fall er det på tide å få åpnet Litteraturhuset i Bergen så fort som mulig.»
Enig eller uenig? Send gjerne et innlegg som vi trykker her på hjemmesiden: post@forfatterforeningen.no