Aktuelt

Bli med til Adi nagar!

Wera Sæther fikk i vår DnFs Ytringsfrihetspris. Hun kan nå melde om den konkrete bruken av prispengene. Sammen med samarbeidsorganisasjonen arshi nagar, har hun kjøpt dette…

google
Wera Sæther fikk i vår DnFs Ytringsfrihetspris. Hun kan nå melde om den konkrete bruken av prispengene. Sammen med samarbeidsorganisasjonen arshi nagar, har hun kjøpt dette jordstykke Adi nagar. Gjerdet rundt den registrerte eiendommen er nesten ferdig satt opp.
– Er Adi nagar et egennavn, og hvor kommer det fra?
– Jeg fant på navnet. Organisasjonen heter arshi nagar, paschim banga. Arshi betyr speil. Urfolk i India kalles adi basi. Adi = ur/opprinnelig. Nagar = by (sted). Basi =den som bor, forteller Sæther, direkte fra Vest-Bengal.
– I hva slags landskap ligger tomten?
– Det er jungel, med noen åpne felter. 
– Hvilke dyr og planter finnes der?
– Jeg spurte Binod, som er ansvarlig for det hele her, om dyrene i jungelen! Han er ingen jungelekspert, og sa dette: elefanter, hyener, sjakaler, alle slags slanger og fugler. Jungeltrærne vet jeg ikke hva heter. Vi skal plante kokospalmer, guavatrær, appelsintrær, mango, lichi, og så videre.
– Skal dere holde dyr?
– Dyrene på jordstykket blir andre slags: sauer, geiter, småtterier, som ender og høns.
– Har dere nærhet til vann eller sjø?
– Her ingen elv, slett ikke hav. Vi skal grave ut en dam og ha fisk. Drikkevann må det graves etter. Det er knapphet på drikkevann mange steder her. Ikke arsenikk akkurat der, såvidt jeg vet.
– Hva skal dere gjøre der?
– Det blir en jobb å lage fiskedam, plante trær, og om vi klarer det økonomisk, altså holde geiter, kanskje ender. Og selvsagt male med barna i de nærliggende landsbyene.
– Hvor langt holdt prispengene?
– De holdt til kjøp av jordstykke, registrering, og kanskje til gjerdet. 
– Hva er dette gjerdet
– Det er lagd av ”gjerdetrær”! Seige og solide jungeltrær med blomster. Mango- og guavatrær skal plantes nå som det fortsatt er regntid. Tradisjonskunstnerne i nærheten får bokser å bevare kunsten sin i, samt solid papir å tegne på. De kan spise en gang om dagen.
– Hva spises der borte?
– Denne lille klyngen av (fjorten-femten) husholdninger med "tradisjonsmalere", pat chitrokar, kan vi ikke holde med mat. de er landsarbeidere, det vil si på andre folks eiendommer, en og annen småjobb her og der. Hva disse menneskene spiser vet jeg ikke konkret, men jeg vet jo hva de fattigste spiser. Det er ris med litt salt, kanskje litt potet, og en sjelden gang mer. Det ville være fint om vi kunne inspirere barna til å lære av fedrene og mødrene.
– På hvilken måte blir forholdet mellom dere og de som skal komme til Adi nagar?
– Vi forholder oss til dem kunstnerisk og hvis de kan få solgt bilder, vil de jo kunne klare seg (bedre), ikke sant.
– Til slutt, hvordan vet du at de bare spiser en gang om dagen?
– Jeg vet det jo ikke, begynner Sæther, og bruker litt tid til å fortelle det neste: 
– Da Binod, Jamir, en annen og jeg satt på trammen med seks-syv av dem i august, begynte de å snakke om penger. De tre jeg var sammen med var ganske triste etterpå. De skulle jo ikke snakke om penger når "gjesten" var der!

– Hvorfor hadde de snakket om penger?

– De utla "feilen" sin slik, selv: vi kan jo bare spise en gang om dagen (mindre, eller mer noen ganger), så derfor snakket vi om penger, sier Sæther.