To år tilbake i tid: Nye DnF-medlemmer og debutanter er samlet i Rådhusgata 7. De hører Forfatterforeningens folk snakke om fagpolitikk og forfatterøkonomi. Og til å holde et innlegg som eksternt blikk på bransjen, er en entusiastisk og ambisiøs vordende bokhandler: Christian Skrede presenterer noe som er helt nytt – ikke bare for DnFs ferske medlemmer, men også for foreningens styremedlemmer og utvalgsledere. Christian Skrede har en visjon for norsk bokhandleri. Han vil transformere komplekset Eldorado Kino – med alle dens etasjer, trapper, haller, kinosaler, kiosker, scener – til en salgs – og formidlingsarena for litteraturen. Jeg var selv tilstede under presentasjonen av vyene og planene, og var imponert. Men skeptisk: Kunne et slikt prosjekt overleve?
– To år senere: Hvordan går det med Eldorado Kino?
– Kinoen går det dårlig med. men bokhandelen er det vekst i, melder Skrede, med et smil. Glippen Eldorado Kino er ikke helt uvanlig, og kanskje ikke unaturlig: Som bokhandel er Eldorado bare knappe to år gammel. det har vært to krevende år for bransjen. men Eldorado ser ut til å etablere seg på markedet:
– Vi har vært i god vekst siden juni. Men før det var det tøffe tak. Vi hentet inn flere eiere som følge av kostnadsoverskridelser. Det hadde med byggekostnadene å gjøre, melder skrede:
– Det har resultert i en nedbetalt butikk nå og en fantastisk eiendomsinvestering.
– Er dette en særlig lykkelig forretningsfortelling?
– Det er egentlig ikke så unormalt med tanke på at nyetableringer pleier å ta tid. Selv så jeg nok for meg en brattere vekstkurve. Men det er nok heller mine ambisjoner som ikke alltid er naglet i bakken. Normalt sier man at det tar to til tre år før ting får satt seg, det ser ut som at vi tilhører normalen.
– Hva sier kundene om sjappa?
– Vi opplever en enorm positivitet fra kundene, dette på tross av at vi er litt anderledes en tradisjonelle bokhandlere. Hver dag kommer det titals kunder som har med seg venner og familie for å vise frem Eldorado.
– Hvilke utfordringer kom som overraskelser på dere?
– Som man vet ligger alt i detaljene, men det glemmer man ofte. Jeg husker godt dagen vi åpnet: Jeg hadde glemt å lære opp personalet i hvordan Eldorado skulle driftes. Vi fikk også litt kjeft for vi manglet en del titler. Aftenposten kjeftet litt på oss fordi vi ikke hadde Ibsen inne i huset. Aftenposten tok feil, vi hadde tre men nå har vi alle inne.
– Hvorfor hadde dere så lite av Ibsen først?
– Det skyldtes nok en ekstrem aktivitet på å få inn varer og bygget eiendomen ferdig.
Men jeg følte meg som en skikkelig amatør. Selv om eldorado bare er en bedrift må jeg ha samme systemer som en kjede når det kommer til data og slikt.
– Hvordan vil du beskrive Eldorado – som lokale, hus, opplevelse, bokhandel?
– Jeg er selvfølgelig subjektiv men hvis jeg skal oppsummere dette huset så er det en bokhandel som forvalter det frie ord. Vi har ingen begrensinger på hvem eller hva i denne bokhandelen. Her lar vi kunden velge selv. Men vi har også utviklet oss til noe mer som følge av scenene vi låner ut gratis til alle mulige aktører innen politikk, religion, interesseorganisasjoner. Vi er faktisk Oslos eneste "speakers corner" hvor folk uavhengig av økonomi kan fortelle om hva som opptar dem.
– Hva har skjedd «speakers corner»?
– Det har resultert i 10-15 arrangementer hver uke i alle mulige retninger. Men vi er fortsatt unge og gjør masse feil hele tiden, vi er langt fra 100% ennå. Min drøm er en fullsortiments bokhandel men det tar tid å bygge bredde fra grunnen av. Husk at et bokhus av denne størrelsen aldri har blitt bygget før i Norge, og særlig ikke med null kroner i egenkapital.
– Dere er bokverdens New Kids On the Block! Hvordan er dere tatt imot som nye i gata?
– Vi har blitt tatt i mot på en fantastisk måte, vi samarbeider med utelivsaktørene, butikkene, alle fagforeningene i området og de mange politiske aktørene. Jeg tror de andre syntes det var gøy med en så stor satsing innen bok på østkanten.
– Hender det at noen fortsatt kommer for å se film, og blir overrasket over å finne bøker?
– Det skjer hver dag. Det som er så fantastisk med det er at tydeligvis er det enormt mange som ikke har peiling på at vi eksisterer. Det sier noe om hvilke fantastiske muligheter som ligger her etter hvert som vi blir mer kjent.
– Hvordan blir dere mer kjent etterhvert?
– Vi jobber hovedsakelig med bydelen og Torggata. Totalt er det mellom 20-35 000 som går forbi hver dag, vinner vi dem går alt fint. Scenene som jeg beskrev tidligere er en svært viktig rekrutteringskilde. I løpet av en uke har vi besøk av over fem hundre som skal på ulike arrangementer. Alle disse vil gå gjennom Eldorado og forhåpentligvis få en god opplevelse. Vi har prøvd annonser og slikt, uten hell. For å bli enda tydeligere må vi jobbe med bredde og knekke koden på litterære arrangementer. Samtidig må vi jobbe for å nå hele bredden av bokpublikummet, alt fra de smale små bøkene, til bestselgere, ja vi har til og med, som den eneste i landet komplett Morgen Kane for salg i hyllene. Vi har kommet et stykke, men er langt fra mål.
Eldorado er det eneste stedet i verden hvor man kan se en nesten samlet produksjon av et lands litteratur. Her ser man et lands god litteraturpolitikk i praksis. (Christian Skrede)
– Da krysser vi fingrene for gode markedsføringsplaner i 2015! Jeg ble nysgjerrig på som ser etter kino: Hvor ofte kommer disse ut igjen med bøker?
– He, he ikke ofte nok ennå, dog så kommer de tilbake når de skal handle bøker, men som jeg sier til de "for å få gode filmer trenger man gode bøker og manus først. Så kjøp en bok og hvem vet, kanskje du kan se den på kino neste år".
– Hvordan ser du på fremtiden for bokhandelen din?
– Jeg har veldig troen på bokhandel som salgsarena, men da må vi gi kundene en ny opplevelse. Vi som jobber med bøker er så heldiga at det kommer ut tusenvis av nye bøker hvert år. Det er alltid nye temaer og historier. Fremtiden for eldorado ser bra ut, alt avhenger av hva forlagene ønsker. Uansett ser jeg at vi er langt fra ferdig utlært og må jobbe knallhardt fremover for videre utvikling av huset og ansatte. Eldorado er det eneste stedet i verden hvor man kan se en nesten samlet produksjon av et lands litteratur. Her ser man et lands god litteraturpolitikk i praksis, sier Skrede, og legger til:
– Jeg vil også takke forfatterforeningen. Forfatterforeningen er den foreningen som har betydd mest for at Eldorado har blitt en realitet.
Og Eldorado kan ha betydd noe for verden utenfor bokmarkedet, da de i sommer ga bort hele fortjenesten sin til Norsk Folkehjelp: 400 000 kroner gikk til syriske flyktninger. Det gav 82000 dagsrasjoner med mat.
For å få gode filmer trenger man gode bøker og manus først. Så kjøp en bok og hvem vet, kanskje du kan se den på kino neste år.
(Christian Skrede)