Når du leverer manus om våren med tanke på utgivelse til høsten, den travle, travle høsten, er at markedsavdelingen trenger den for å selge inn boka til bokhandlene. Nå blir de færreste promovert med støyende ord og lovnader om salg i bunker; som regel velges ut et par fra hvert forlag som så blir sesongens satsingsområde. Men hvordan går de egentlig fram, forlagene, for å nå ut med bøker som trykkes i et opplag på 2000 eller mindre? Vi har spurt tre redaksjonssjefer. (Foto: Åshild Bekke Eidem)
Når du leverer manus om våren med tanke på utgivelse til høsten, den travle, travle høsten, er at markedsavdelingen trenger den for å selge inn boka til bokhandlene. Nå blir de færreste promovert med støyende ord og lovnader om salg i bunker; som regel velges ut et par fra hvert forlag som så blir sesongens satsingsområde. Men hvordan går de egentlig fram, forlagene, for å nå ut med bøker som trykkes i et opplag på 2000 eller mindre? Vi har spurt tre redaksjonssjefer.
Tine Kjær, Piratforlaget.
Vi jobber aktivt med markedsplaner for alle titlene våre. Dette arbeidet er ekstra viktig når det gjelder titler med lave opplag. Da tenker vi i ekstra sterk grad rundt tiltak rettet mot forfatterens distrikt, samarbeid i dybden med egnede og interesserte kanaler på bokhandelsiden og relevant «særmedia», region- og lokalmedia. Vi jobber da også i særlig grad med bokens tematikk og forfatterens egne kontakter, samt kreative «stunts» som kan fungere og ikke koster for mye. Vi har god erfaring med dette, blant annet med Tom Dalbaks andre roman «En by som Drammen», der vi jobbet kreativt i dybden i Drammenområdet, og Kristiansand-mannen Nils Harald Sødals debutroman «For ingens øyne». Begge disse i utgangspunktet vanskelig selgelige bøkene ble store suksesser langt utenfor sine områder, naturligvis fordi begge bøkene var svært gode romaner, men også fordi vi valgte å konsentrere oss om én markedsføringspakke og -vinkel: Den lokale. Vi hoppet over ørkesløse forsøk på å få riksmedia til en halvinteressert prat med forfatteren på Bristol, og satset på full klaff der de første leserne ville befinne seg: I forfatterens nærområde. Vi opplever dette som noe av vårt morsomste arbeid: Å få til de «vanskelige titlene» – få dem gjennom kassa i bokhandelen ved hjelp av individuelle, ikke kostnadskrevende tiltak. Avisannonsering opplever vi som dyrt og lite egnet. Da er det mye annet morsomt for forratter og bok man kan finne på! Men det er naturligvis mer tidkrevende å jobbe ut originale vinklinger enn å bestille annonse på Dagbladets kultursider.
Richard Aarø, Tiden forlag.
Som kjent har bokåret to salgssesonger. Høstbøkene selges inn om våren og vårbøkene om høsten. Salgsprosessen starter altså mange måneder før opplaget fastsettes. Opplagets størrelsen avspeiler ideelt sett responsen av innsalget til bokhandelkjedene o.a. Et opplag på under 2000 betyr som oftest at boken ikke har fått prioritert plass i kjedenes kampanjeplaner. I disse tilfellene blir PR-arbeidet en desto viktigere del av markedsføringen, og salgsarbeidet må rettes mer mot den enkelte bokhandel, ofte med vekt på forfatterens geografiske tilhørighet. Bokens tematikk kan noen ganger åpne for direkte salgsfremstøt mot bedrifter, organisasjoner e.l.
Nina B. Tandberg, Kagge forlag.
Den kommende bokhøsten i Kagge Forlag innebærer ingen titler som trykkes i under 2000 eks. De bøkene vi produserer har vi store forhåpninger til. Det blir spennende å se hvordan det vil gå! Vi gleder oss til bokhøsten!