De siste ukene har diskusjonen gått om hva bokhandelen og bokhandlerkjedene gjør eller ikke gjør for å synliggjøre og formidle det rike utvalget av bøker som gis ut hvert år. Blant forfattere har det i flere år vært en økende bekymring over økt kommersialisering i bokbransjen. Synliggjøring, markedsføring og formidling blir konsentrert rundt færre titler.
Forfatterforeningen har stilt de tre største kjedene ti spørsmål om dette.
- Les spørsmålene her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/10-sporsmal-til-kjedene#.VTDOT_msUSw
De svarer på noen av spørsmålene på vår nettside, men langt fra alle.
- Les Norli Libris' svar her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/bokbraket-slik-svarer-norli-libris-pa-kritikken#.VTDOkfmsUSw
- Les Tanums svar her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/bors-eller-katedral-slik-svarer-tanum#.VTDOl_msUSw
- Les ARKs svar her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/kritikken-mot-bokbransjen-slik-svarer-ark#.VTDOlfmsUSw
Og det er overraskende å se hvor bekvemme de er med dagens situasjon, det er så å si ikke selvkritikk å spore og det er få visjoner om hvordan de framover kan styrke formidlinga. De peker på at de har svært mange titler tilgjengelig for leserne. Det er bra, men det er ikke det som diskuteres. Diskusjonen handler om at norske lesere aldri blir vist store deler av den litteraturen som kommer ut.
Jeg er helt enig med John Thomasgaard i at man ikke skal undervurdere leserne, mange av dem orienterer seg godt i hva som kommer ut av bøker og vet hva de vil ha. En trenger ikke detaljstyre hva leserne skal kjøpe og lese, det er ikke noe ønske om å prakke på leserne bøker de ikke ønsker. Men jeg er for å gi leserne stor valgfrihet. Jeg er for at en skal vise fram og fortelle om så mye som mulig av den litteraturen som gis ut. Økt kommersialisering av bokhandelen handler om å ta valgfriheten fra norske lesere.
Jakta på kortsiktig økonomisk gevinst er i ferd med å vinne over tanken om langsiktig satsing til det beste for leser, forfatter, språk og litteratur. Også bokbransjen kan og bør ha to tanker i hodet samtidig. Når vi hevder slikt blir Forfatterforeningen ofte møtt med at vi ikke forstår hvilke utfordringer bokhandelen står overfor og hva som skal til for å opprettholde et bokhandlernettverk med sunn økonomi. Her er noe av det vi faktisk forstår:
Vi forstår at litteratur, forfattere og forlag er tjent med at kjedene har økonomi til å ha så mange bokhandler som mulig rundt om i landet. Flere bokhandler betyr flere utstillingsvinduer for litteraturen, og bedre tilgang til bøker for norske lesere.
Vi forstår at synliggjøring og markedsføring av de mest populære forfatterne og bøkene trekker folk inn i bokhandelen, at dette kan være med på å skape nye lesere, at det kan trekke folk til litteraturen som ellers ville ha brukt tida si på noe annet.
Vi forstår at ikke hver eneste forfatter kan forvente å finne boka si i hver eneste bokhandel i landet. Det finnes en fantastisk liste over bøker som gis ut hvert år, men den er lang.
Vi forstår at både bokhandel og forlag må satse litt ekstra på enkelte titler for å tjene penger. Vi er alle tjent med mange ulike forlag med ulik utgivelsesprofil, og vi er tjent med bokhandler i så mange bygder og byer som mulig. Legger Norli ned halvparten av bokhandlene sine, er det ikke sikkert at køa av kjedeuavhengige bokhandlere, brennende litteraturformidlere, står i kø for å overta lokalene. Det kan like gjerne være Nille eller Boklageret som kaprer ledige butikklokaler. Om både biblioteket og bokhandelen er lagt ned, står bygda igjen med litteraturutvalget på Mega.
Hva er det så Forfatterforeningen ønsker?
Vi ønsker at kjedene utnytter den unike situasjonen de har med utstillingsrom for litteratur i bygd og by, til å løfte fram et større utvalg av alt som gis ut.
Vi ønsker at hver butikk gis rom for egne utstillinger og å drive aktiv formidling av bøker de ansatte brenner for å løfte frem. I Dagens Næringsliv i fjor sommer fikk vi et eksempel på hvordan kjedene jobber: Norli sentralt valgte ut 12 titler som de ansatte ble bedt om å anbefale til kundene og selge flest mulig av. De som solgte flest av disse titlene fikk en bonus. Altså en klar oppfordring fra kjedekontoret på Lysaker til ikke å formidle bredde. Vi antar at dette ikke er noe unikt tilfelle.
- Les DNs reportasje her (OBS: krever abonnement): http://www.dn.no/magasinet/2014/09/12/2158/Bker/bokbuzzen
Vi ønsker at Arks netthandel i større grad forsøker å kapre kunder ved å vise frem og formidle bøker, og ikke gjennom prisdumping og tilbudsplakater.
Vi ønsker at de ansatte i bokhandelen får nok tid til å orientere seg i det som kommer ut av bøker for slik å kunne formidle dem videre til leserne.
Vi ønsker at kjedene lener seg like mye fremover i arbeidet med å styrke formidlingen som de gjør i arbeidet med å styrke økonomien og sikre bunnlinja. Og at de ser at dette er viktig for norsk språk og litteratur, men også for deres framtidige økonomi. Det tar tid å bygge forfatterskap, og det er derfor ei langsiktig investering for bokhandelen å synliggjøre bøker som ikke selger i bøtter og spann. Etter noen år kan Tanum komme til å tjene hundretusenvis av kroner på et forfatterskap de har vært med på å bygge opp.
Vi ønsker at kjedene jobber med å gjøre formidling og utvalg til sitt store konkurransefortrinn!
Mye av kritikken mot bokhandelen rettes mot de tre største kjedene. Debatten er ikke tjent med at vi ikke nyanserer: De aller fleste av disse kjedenes bokhandler har abonnement, det vil si at de tar inn minst ett eksemplar av bøkene påmeldt innkjøpsordningen. Noen av disse kjedenes butikker er også gode på formidling og har et godt utvalg. Situasjonen er altså ikke helsvart, men utviklinga går i feil retning. Og de store kjedene går i samla flokk i feil retning når de stadig blir likere, og det ofte er nøyaktig de samme bøkene som stilles ut hos alle sammen.
Den ferske kunstnerøkonomiutredningen viser at forfatternes gjennomsnittlige inntekt fra kunstnerisk virke, er på samme nivå i 2013 som i 2006. Samtidig har medianinntekten for de «rene forfatterinntektene» gått ned med 27 %, nesten en tredel, fra 164 000 til 120 000 kroner. Inntektsforskjellene forfattere imellom har økt, mange har gått ned i inntekt. Økt kommersialisering i bokbransjen vil gi enda større inntektsforskjeller.
Forfattere har stort sett ikke noe imot at enkelte bøker og forfattere får ekstra oppmerksomhet og plass i bokhandelen. Men det er stor frustrasjon over at en så stor del av litteraturen blir usynliggjort. Når dette skjer samtidig som avisredaksjoner som VG kutter i litteraturstoffet, blir det kritisk. Leserne står fortsatt fritt til å velge blant alt som blir gitt ut, men de velger ikke ei bok de ikke vet om.