Aktuelt

Bokhandelens forfatterstipend til Rage, Vaage og Anfinnsen

Bokhandlerforeningen årlig ut en sakprosapris og fire forfatterstipend til lovende forfattere fortrinnsvis i etableringsfasen. Stipendmidlene dekkes av Bokhandlerforeningens medlemmer og det er litterære råd i…

uten_navn

Bokhandlerforeningen årlig ut en sakprosapris og fire forfatterstipend til lovende forfattere fortrinnsvis i etableringsfasen. Stipendmidlene dekkes av Bokhandlerforeningens medlemmer og det er litterære råd i forfatterforeningene som innstiller mottakerne av stipendene.

MADS RAGE KR.200.000,-

Mads Rage, født i 1982, tildeles Bokhandelens store forfatterstipend på 200.000 kroner.

Rage debuterte i 2018 med den særpregede romanen Og skipet siglar vidare.

Romanens hovedperson, Poll, er dekksgutt ombord i en seilskute i en uklar, postapokalyptisk fremtid. Mannskapet ombord fremstår som de kanskje siste menneskene på jorden der de driver rundt på et tilsynelatende uendelig hav, herjet av sykdom og uten utsikter til redning. Det finnes bøker om bord, men siden ingen lenger behersker lesekunsten, er det som måtte skjule seg av kunnskap der til ingen nytte. Allikevel føler Poll en dragning mot bøkene, han aner at det i litteraturen kan finnes noe som skaper mening og sammenheng i tilværelsen.

Romanen kan leses som en allegori over en verden på vei mot et teknologisk, kunnskapsmessig og sivilisatorisk sammenbrudd, men den innbyr også til nærlesing. Mads Rage skriver et tradisjonsrikt og flott nynorsk som maner frem Polls avgrensede verden på en ytterst presis og sanselig måte.

Allerede året etter, i 2019, kom oppfølgeren, Miklastaur, en roman som til fulle viser forfatterens store litterær spennvidde. Mens debutromanen holdt seg strengt til et avgrenset litterært univers, gir Miklastaur rikelig plass til digresjoner om alt fra stedsnavn på Vestlandet til moralfilosofi. Boken er befolket av et vell av underlige karakterer, inkludert en talende og øldrikkende hest.
Hovedpersonen Emmanuel Miklastaur (som betyr stor stake) er utstyrt med et kjønnsorgan så stort at det tar livet av moren under fødselen. Faren dør like etterpå av sorg, slik at gutten blir oppfostret av sine velmenende men livstrette besteforeldre. Med et slikt utgangspunkt kunne man frykte at romanen ville ende opp som ren slapstick, men Miklastaur handler i bunn og grunn mindre om Emmanuels fysiske særegenhet, og mer om det å være annerledes og om sosial utstøtelse i trange bygdesamfunn. Emmanuel får etter hvert tilbud om korrigerende kirurgi, men ender opp med å velge å være seg selv, «å leva ut sitt eige vesen.» Når denne retten til å være seg støter an mot omgivelsenes intoleranse og uforstand, får det katastrofale konsekvenser.

Mads Rage har en språklig begavelse som gjør ham i stand til å turnere både de vakreste naturskildringer og den mest absurde situasjonskomikk med stødig hånd. Miklastaur er en sann glede å lese, en imponerende prestasjon av en forfatter som fremdeles står ved begynnelsen av sin karriere.

KJERSTI ANFINNSEN KR. 60.000,-

Kjersti Anfinnsen, født i 1975 og bosatt i Oslo, får bokhandelens forfatterstipend på 60.000 kroner.

Hovedpersonen i hennes debutroman fra 2012, Det var grønt, er tannlege. Det er forfatteren også, men der slutter også likhetene. Bokens mannlige protagonist er nemlig ikke et udelt sympatisk bekjentskap. Han er kyniker og misantrop, misliker jobben sin, får besøk av sin faste hore hver fredag og får ellers tiden til å gå med å se tennis på tv, inntil det en dag ringer på døren. Utenfor står tannlegens tolv år gamle sønn. Guttens mor død, og han søker kontakt med sin far som han aldri har kjent. Det blir begynnelsen på en motvillig far-sønn relasjon som er både vondt og rørende beskrevet, i tillegg til at den inneholder en god porsjon barsk humor.

I 2019 kom så De siste kjærtegn. Også denne romanen har en hovedperson som, i hvert fall ved det første møtet, kan fremstå som i overkant bitter og kynisk. Etter et langt liv som internasjonalt anerkjent kirurg sitter norske Birgitte Solheim ensom og alene i sin parisiske leilighet. Søsteren, som hun har et ambivalent forhold til, snakker hun kun med via Skype, ellers har hun lite kontakt med mennesker fra sitt tidligere liv. Men selv om Birgitte befinner seg i livets siste fase, og selv om hun illusjonsløst konstaterer at I alle ekteskap fins det en tosk, drømmer hun allikevel om kjærligheten, om å treffe en mann, om noen siste kjærtegn.

Kjersti Anfinnsen skriver usedvanlig presist og godt. Setningene hennes er aldri prangende, metaforene er få, men velvalgte. Med små, men finstemte virkemidler evner forfatteren å få sitt i utgangspunktet ikke alltid sympatiske persongalleri til å vokse i leserens bevissthet, inntil de fremstår som hele mennesker. Selv om vi ikke alltid liker dem, ender vi opp med å forstå dem, og fordi deres livserfaringer fremstår som almene og gjenkjennelige, tilgir vi dem alle deres mangler og feilsteg. Det er usedvanlig godt gjort. 

ELI FOSSDAL VAAGE KR. 60.000,-

Eli Fossdal Vaage (1984) tildeles Bokhandlens forfatterstipend for 2020.

Hun debuterte i 2014 med diktsamlingen Hekla myter. Slik lyder et av diktene derfra:
Ein gong sat formødrene mine slik i vindaugskarmen ei vårnatt med fulle oskebeger nesten alvorlege smil. Beskytta av varmen ifrå nypulte laken reidd opp av ei uvitande mor las dei, med stigande uro, om kjærleik kjente seg så sterke, så levande at sjølve skumringa fekk andlet Enno syng dei i meg stillare klårare.

Slik trekker forfatteren lange linjer gjennom historien med utgangspunkt i sin egen oldemors historie. Formødrenes liv skiller seg fra hennes eget, samtidig som det finnes en form for evig biologisk fellesskap mellom kvinner som uansett ytre og materielle betingelser, knytter fortid og nåtid sammen. Eli Fossdal Vaage skriver tilgjengelig og åpen lyrikk i et forholdsvis tradisjonelt formspråk, men hun har en egen evne til å skape bilder som fremstår som overraskende og nye.

Den neste diktsamlingen, Estalani, fra 2019, har klare likheter med Hekla Myter i og med at det også i den samlingen ofte er spesifikt kvinnelige erfaringer knyttet til det å være datter, søster og mor, som skildres. En ung kvinne er gravid, det får henne til å reise tilbake til sitt eget oppvekstmiljø, både fysisk og mentalt. Hun minnes, og reflekterer rundt egen barndom, forholdet til søsteren og sin egen gryende seksualitet, alt mens det nye livet spirer i henne. Mellom de lyriske passasjene har forfatteren valgt å flette inn leksikalske tekster om graviditet og fosterutvikling. Dette er et effektivt og kontrastskapende grep som bidrar til å løfte samlingen fra det private til det almene.

Eli Fossdal skriver stilsikker lyrikk i et elegant og glassklart språk som av og til nærmer seg prosa. Hun evner på forbløffende vis å sette ord på kvinnelige erfaringer på en måte som gjør at de føles relevante for alle.

* * *

Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend på 40 000 kroner går til Espen Dekko. Sakprosaprisen på 50 000 kroner går til Shazia Majid.