– Det viktigste med en slik regulering er at den legger til rette for breddeformidlingen, og ikke motsatt, sier Heidi Marie Kriznik til bransjenettstedet. Hun skjeler til et annet boklov-land, når dette temaet kommer opp:
– I Frankrike er dette løst med en avtale som peker på en rekke faktorer som tilsier bedre betingelser, blant annet bredt utvalg, kvalifiserte ansatte og formidlingsaktiviteter.
Les saken i sin helhet:
Dermed velger hun og Forfatterforeningen et annet spor enn de som har flagget at de ønsker en enklest mulig boklov.
– Som vi også sa i forrige boklovsrunde, så bør rabatter som oppfordrer til bestilling av få titler fra et mindre antall forlag, såkalte lojalitetsskapende rabatter, hindres. Den norske bokloven bør altså som den franske, inneholde krav til forhandlerens ytelser og boktilbud, og hindre lojalitetsskapende rabatter som ikke er i tråd med lovens formål, sier Kriznik, og legger til: – Litteraturabonnementene er godt eksempel på en velfungerende avanseregulering. Ordningen sikrer stor bredde i bokhandel, til gitte betingelser. Det gir leserne større valgfrihet når de går inn i en bokhandel og sikrer forfatteren økt garantert minstesalg. Litteraturabonnementene er helt klart et sentralt virkemiddel for å oppnå lovens formål.
Kriznik understreker at Forfatterforeningen ønsker en lov med færrest mulige smutthull: – Vi har sett forlag som formaterer seg bort fra fastpris, ved å lansere lydfortellinger og andre format de mener ikke er knyttet til fastprisordningen.
Mangfold og tilgjengelighet er to nøkkelord for DnF-lederen:
– For at bokloven skal fungere er det helt vesentlig at den legger til rette for at det kan skrives frem en variert og mangfoldig litteratur. Dette sikres best gjennom en lang fastprisperiode, og med faste royaltygrunnlag i bunn. Fra et lesersynspunkt, så er det også helt avgjørende at leseren får best mulig tilgang til en mangfoldig litteratur samme hvor en bor. Loven må også fungere like godt uavhengig av hva aktørene foretar seg og den må demme opp for at det flyttes andeler fra forfatter til forlag.
– Noe annet som selvfølgelig er viktig for forfatterne er at loven må hjemle en rett til å inngå kollektive avtaler som normalkontrakter. Ordlyden i loven fra 2012 gir en anledning til å samarbeide om dette. Vi mener loven bør pålegge at det samarbeides om dette, sier Kriznik, og legger til:
– Formålsparagrafen i loven fra 2012 står seg dessuten godt: «Formålet med denne loven er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet for alle i Norge. Målet er å ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører. Loven skal bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling, og styrke skriftkultur og norsk språk i begge målformer.»