De tre utvalgte journalistspørsmål og forfattersvar fra uke 43.
Bokprogrammet, NRK
Siss Wiik: Dette er mine gamle dager er en biff som er enda råere enn Kompani Orheim.
Tore Renberg: Ja. Hva skal jeg si til det?
Dagbladet, Magasinet
Kjartan Brügger Bjånesøy: Har du lese bøkene til Knausgård?
Jon Fosse: Eg har lese i dei, for å seie det slik.
Morgenbladet
Marius Lien: Svartøre, hvem er det?
Rawdna Carita Eira (debutant, Gyldendal): En hannrein, som blir en reinokse etter hvert. Boken er en diktfortelling, selv om den består av enkeltdikt. Rammen er den unge jenta, og kalven hun merker som unge, som hun følger gjennom livet og som hun til slutt må slakte.
Bloggen Kommafeil
Hvor kom egentlig "kulturkjerring" fra? Tomas Espedal brukte det aldri.
Likevel ble det straks adoptert av en rekke samfunnsdebattanter for å
diskutere en sleivete uttalelse forfatteren kom med i en bisetning.
Eller var det kjerringene de ville diskutere?
Eller var det våre egne fordommer?
Paradokset er jo at straks noen kom med det uttrykket var det aldri noen tvil om hva man diskuterte fordi vi alle,
selv vi som sannynligvis vil gå under den betegnelsen en dag, har
internalisert de samme fordommene mot de såkalte "kulturkjerringene".
Debatten gav så voldsom gjenklang at Espedal aldri behøvde å si mer enn
en halv A, likevel fortsatte debatten å rulle.