– Det norske systemet med faste priser, de velfungerende distribusjonskanalene, abonnementssyemet, og ikke minst samarbeidet mellom forfattere, forleggere og bokhandlere for å fremme litteraturen, framstår som en betydelig mer klok og vidsyn praksis enn hva vi har ellers i Norden, sier Mikaela Strömberg-Schalin. Hun er ordfører i Finlands svenska Författareförening.
31. januar hadde Forfatternes Hus i Oslo besøk fra foreningsledere fra hele Norden. De samlet kunnskap om avtaleverk i hvert land, delte erfaringer, avkledde myter sammen. Vi fikk en representant fra hvert land i tale for nettsiden, og vil presentere dem i en miniserie denne uken. Først ute er Finland, og lederen for de svensk-finske forfatterne, Mikaela Strömberg-Schalin. Der i landet har stadig flere forlag kommet inn under større mediehus/ storselskap. Nettbokhandlere tar ikke en stor del av det finske bokmarkedet. I praksis betyr det at det ikke finnes en reell finsk konkurrent til Amazon, med unntak av AdLibris, som er en svensk nettbokhandel (siden 2005 eid av Bonnier). Når det gjelder fastpris og forfatternes avtaleverk, så har man brukt en fast pris som royaltygrunnlag tidligere. Nylig har nettoprisen overtatt som royaltygrunnlag. Forfatterne vet fortsatt ikke helt hva slags konsekvens dette har, da det er nytt. Bokmomsen er 23% moms på e-bok, 9% på papirbok. Finland, som andre land som lenge har hatt fripris på litteratur, opplever at bokhandlere forsvinner. Dette kaller man i Sverige «bokhandlerdød».
Navn: Mikaela Strömberg-Schalin
Rolle: Ordførande i Finlands svenska författareförening
Siste egne bok: De vackra kusinerna (roman, 2008)
– Hvordan vil du beskrive inntjeningssituasjonen for finske forfattere i dag?
– Forfattere i Finland tjener i gjennomsnitt 2000 euro i året. Det viser en undersøkelse gjort av det finske forfatterforbundet i 2011. I dette tallet er inntekter direkte relaterte til skrivearbeidet; royaltyen, opphavsrettslige vederlag, med mere. Forfattere i Finland er avhengige av stipender og andre oppdrag og arbeidsforhold for å klare seg økonomisk.
– Finland har i praksis fripris på bøker. Hva tror du dette gjør med inntjeningssituasjonen?
– Jeg ser ingen fordeler med friprissituasjonen.
– Hvorfor passer det dårlig for finsk-svenske forfattere med fripris?
– I små språkområdet kan man ikke la markedet styre. I alle fall ikke hvis man mener at språk og identitet er viktig.
– Den finske bokbransjen har også andre variabler enn fri- eller fast bokpris, som distribusjonskanalene, og Amazon og AdLibris med tilnærmet monopol på dette markedet. Rammebetingelsene for slike aktører kan bli forankret i en boklov. Diskuterer dere dette i Finland?
– Vi har ingen boklov i Finland, og diskuterer det dessverre heller ikke.
– Boklov er noe av det man diskuterte under det fellesnordiske møtet i Oslo. Den norske lederen har presentert sitt arbeid for en boklov, samt andre litteraturpolitiske virkemidler som blir brukt for å regulere det norske markedet. I tillegg har alle forfatterorganisasjonene lagt fram sine mer og mindre ferdigstilte normalkontrakter for e-bøker. Kan noe av det som har vært presentert bli overført til det finske bransjen?
– Vi forsøker å forhandle fram en modellavtale med forlagene, med fokus på e-bøker. Litteraturpolitiske virkemidler står dessverre svakere i Finland enn i Norge.
– Hvorfor er det sånn?
– I Finland forhandler vi ikke kollektivt, men med hvert enkelt forlag. Derfor varierer situasjonen. Jeg ser at forleggere og forfattere ikke alltid har samme mål. I motsetning til Norge, mangler forforfattere og forleggere en felles front. Kultur- og litteraturpolitiske interesser virker større på forfattersiden enn hos forleggerne.
– Og hva med den politiske siden: Har man i Norge virkemidler som finland-svenske forfattere ønsker?
– Det norske systemet med faste priser, de fungerende distribusjonskanalene, abonnementsystemet, og ikke minst samarbeidet mellom forfattere, forleggere og bokhandlere for å fremme litteraturen, framstår som en klokere og mer vidsyn praksis enn hva vi har ellers i Norden. Som Norge er også Finland flerspråklig. Det gjør litteraturpolitikk særlig nødvendig for å støtte språklig identitet for de ulike gruppene.
– Professor på Institutt for medier og kommunikasjon Helge Rønning var til stede på møtet i de skjønnlitterære seksjonsmøte i NFOR, for å spørre deltakerne om situasjonen i de enkelte landene. Du beskrev situasjonen i Finland blant annet slik: I og med situasjonen med flere språk, er det kulturpolitiske argumentet viktig i møte med litteraturpolitiske virkemidler. Kan du utdype det?
– Ja, vil man ha en levende tospråklighet, noe som man åpenbart vil ha i Finland, så behøves en politisk vilje.
– Er konkurransen sterk fra svensk mot finsk språk?
– Nei, det tror jeg ikke. Man har en sterk litterær tilhørighet i hver av språkområdene. Jeg mener ikke at det er en konkurranse her. Gjennom å kjøpe finsk-svenske bøker gjennom AdLibris blir dette også dempet.